BREXIT: Donald Trump i Skottland nær Aberfdeen for å bygge golfbane med hotell. Han ga støtte til britisk utmelding av EU og sa innvandring var en fryktelig ting for Europa. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / David Moir
BREXIT: Donald Trump i Skottland nær Aberfdeen for å bygge golfbane med hotell. Han ga støtte til britisk utmelding av EU og sa innvandring var en fryktelig ting for Europa. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / David MoirVis mer

Europa mellom Trump, Putin og Erdogan

Europas ledere våknet i dag til et mareritt. Deres fremste allierte er Donald Trump i USA, og deres naboer er Vladimir Putin i Russland og Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia.

Kommentar

God morgen, Europa! Verden er ikke helt som før. Det gikk slett ikke som man hadde håpt. Donald Trump er valgt til president i USA, europeernes viktigste allierte i et århundre, hvorav nesten 70 år i NATO. I valgkampen har han truet med å lage krøll i flere hovedpunkter på den politiske dagsorden i EU.

I dag er dagen for å tenke seg grundig om for lederne i EU, for analyser og rådslag og ikke minst for samtaler mellom hovedstedene. EU-lederne er nødt å stå sammen når de skal møte president Trump. Men det kan ta tid å samordne medlemslandene, så mye splid som nå hersker i EU. Og som forbundskansler Angela Markel i Tyskland pleier å si: Det gjelder å ikke forhaste seg.

Den første uttalelsen fra EU kom fra utenrikssjefen, Federica Mogherini, og den var høflig og formell diplomatisk «plankekjøring»:

- Båndene mellom EU og USA er dypere enn politiske endringer. Vi vil fortsette å arbeide sammen, og vi vil gjenoppdage styrken til Europa, uttalte Mogherini.

Justisministeren i Tyskland, Heiko Maas, som er sosialdemokrat, var adskillig mer åpenhjertig:

- Verden kommer ikke til å gå under. Den blir bare galere, sa han.

Forsvarsministeren i Tyskland, Ursula von der Leyen, som er kristelig-demokrat, stilte i tysk radio et spørsmål som tidligere har vært helt meningsløst:

- Europa må spørre Trump: «Står du ved NATO-alliansen?»

Frankrikes utenriksminister, Jean-Marc Ayrault, sa seg «bekymret» for båndene til USA i fransk radio.

Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO gratulerte Trump med valget og minnet ham så på de utfordringene som NATO nå står foran. «Et sterkt NATO er godt for USA, og godt for Europa», slo Stoltenberg håpefullt fast til slutt.

Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, gratulerte Trump med valget i en lang uttalelse der han ga den nyvalgte tallrike politiske råd med på veien. «Trump har klart å bli fanebæreren for angsten og frykten til millioner av amerikanere. Disse bekymringene må nå møtes med troverdige politiske tiltak og forslag», minner han om. Schulz nevner også en stygg og splittende valgkamp i USA og Trumps vanskelige oppgave med å samle en splittet nasjon.

Deretter følger det politiske ønsker og råd: «Fra Syria til Irak, fra Ukraina til Libya, vil Trumps rolle i diplomati og inngåelse av avtaler bli satt på prøve fra første dag, og det vil kreve den rette blandinga av ansvarlighet, tilbakeholdenhet og lederskap.»

«Global politikk krever sammenhengende medvirkning fra USA for å gjøre verden til et bedre sted å overlate til våre barn. Fra kampen mot global oppvarming til forpliktelsen til NATO, verden venter og håper på et utadvendt presidentskap med sikte på å skape internasjonale forbindelser og opprettholde frihetens og demokratiets verdier», heter det videre fra Schulz.

Og så kommer en påminnelse og til slutt et håp: «EU er den største handelspartneren for USA. Sammen står våre økonomier for mer enn 40 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt og for nesten en tredel av verdens handelsstrømmer. Vårt partnerskap går fra kampen mot terrorisme til vitenskapelig og akademiske utvekslinger. Forholdet mellom EU og USA er en nøkkelkomponent i global stabilitet. EU er forpliktet til å opprettholde dette forholdet. Vi håper det samme er sant for den framtidige presidenten i USA.»

Det kan virke som Martin Schulz her legger fram forhandlingsgrunnlaget til EU foran de kommende møtene med Trump og hans kommende statsråder og rådgivere.

Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, uttrykker noe liknende, men i mer allmenne vendinger, i et felles gratulasjonsbrev til Trump. Der innbyr de ham også til et toppmøte mellom EU og USA «på tidligste passende tidspunkt». Men de løper en viss fare for at Trump går seg vill i alle presidentene i EU som henvender seg til ham. Kanskje like godt, da, at den fjerde presidenten, statsminister Robert Fico i Slovakia, som leder det halvårlige presidentskapet som går på omgang, holdt seg unna.

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president François Hollande i Frankrike frykter for politiske ringvirkninger i Europa fra valget av Trump. Det samme gjør EU-lederne og lederne i flere andre medlemsland. Dette kommer kort tid etter Storbritannias folkeavstemning om utmelding. Valget av Donald Trump kan vise seg å være «Brexit» ganger to eller flere.

I alle fall gleder EU-motstanderne på ytre høyre seg over seieren til Trump. «Gratulerer til den nye presidenten i USA, Donald Trump, og til folket i USA som er fritt», lød det fra Marine Le Pen, lederen i Nasjonal Front (FN) i Frankrike. «Det er en historisk seier. Det er en overraskelse bare for etablissementet», het det fra Beatrix von Storch fra Alternativ for Tyskland (AfD), EU-motstanderne på ytre høyre der. Og Geert Wilders, den nederlandske lederen for ytre høyre, sier: «Folket tar tilbake landet sitt.» Nigel Farage, som ledet Uavhengighetspartiet (UKIP) i Storbritannia, sier: «Jeg trodde «Brexit» var stort, men dette ser ut som om det blir enda større.»

Det er avgjørende valg i Nederland, Frankrike og Tyskland neste år.

Gerard Arnaud, Frankrikes ambassadør til USA, uttrykte sin innerste følelse på Twitter, før han angret seg og trakk meldinga tilbake: «Etter Brexit og dette valget er alt mulig. Verden faller sammen foran våre øyne. Svimmelhet.» Seinere skrev han: «Det er slutten på en æra – den med nyliberalisme. Hvem vet hva som blir det neste?»

I EU snakker man til og med om Trump kunne finne på å inngå en avtale med president Vladimir Putin om å dele Europa i «innflytelsessfærer», avblåse straffetiltakene mot Russland og tilgi anneksjonen av halvøya Krim. EU trenger utvetydig politisk og militær ryggdekning fra USA i det vanskelige forholdet til Russland.

De europeiske landene i NATO har lenge fått krav fra USA om å bidra mer til felles forsvar. Med Trump er det nå bare å gjøre plass på statsbudsjettet og revidere langtidsplaner. Men da Trump trakk i tvil det grunnleggende prinsippet i NATO om «én for alle og alle for én», var det ikke bare de baltiske landene som satt med skrekken i halsen. Sånt kan friste Putin til å utfordre de europeiske landenes forsvarsvilje.

EU har et følsomt og vanskelig forhold til Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan. EU er avhengig av tyrkisk hjelp for å stanse strømmen av flyktninger fra Midtøsten. Men samtidig krenker Erdogan menneskerettighetene og de demokratiske frihetene. På toppen av dette raser krigene i Syria og Irak nær Tyrkias grense. USA er som kjent militært innblandet der. Trump sier han ikke vil refse Erdogan. Men hva vil han gjøre i dette urolige området?

Der sitter EU i klemme mellom Trump, Putin og Erdogan.

Trump sier frihandelsavtaler rammer arbeiderne i USA og gjør landet fattigere. Derfor kan EU nå skrinlegge Transatlantisk Partnerskap for Handel og Investering (forkortet TTIP på engelsk), som man har forhandlet med USA om fra 2013. Men denne slags avtaler har også vakt stor motstand i EU, så den synes uansett å være dødfødt.

Derimot har EU lagt stor vekt på klimaavtalen fra Paris. Den vil Trump kaste. Det vil sette arbeidet for å unngå global oppvarming årevis tilbake. Og EU har vært med på å få til atomavtalen med Iran, som han også sier han vil oppheve.

EU har med dette fått en alliert over Atlanterhavet som truer med å lage krøll på det ene punktet etter det andre på den politiske dagsorden. Dette skjer mens EU sliter med å finne en felles politikk for å møte flyktningkrisa og ennå ikke har kommet seg helt på beina etter den økonomiske krisa. De neste åra vil EU dessuten være opptatt av forhandlingene med Storbritannia om utmelding. Og så kommer Trump.

Til trøst eller frykt: Trump er ingen mann «å kødde med», har det vist seg. EU må bare håpe det er andre som utløser hans oppfarende vrede.

God morgen, Europa! Her kan ingen vite hva morgendagen vil bringe.