HØYRE-KAMERATER: Marine Le Pen fra Frankrike, til venstre, og Geert Wilders fra Nederland vil danne gruppe på ytterste høyre fløy i Europaparlamentet. De ligger an til å samle minst 38 parlamentarikere rundt seg blamt de 751 folkevalgte fra 28 land i EU. Foto: AFP / ANP / Scanpix / MARTIJN BEEKMAN
HØYRE-KAMERATER: Marine Le Pen fra Frankrike, til venstre, og Geert Wilders fra Nederland vil danne gruppe på ytterste høyre fløy i Europaparlamentet. De ligger an til å samle minst 38 parlamentarikere rundt seg blamt de 751 folkevalgte fra 28 land i EU. Foto: AFP / ANP / Scanpix / MARTIJN BEEKMANVis mer

Europa velger

Valget til Europaparlamentet vil vise hvor EU går etter årevis med krisehåndtering og kan for første gang avgjøre hvem som blir president i EU-kommisjonen, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

På meningsmålingene foran valget til Europa-parlamentet, som avholdes fra 22. til 25. mai, lå lenge radikale, EU-kritiske partier på både venstre og høyre fløy an til å gjøre et brakvalg. Men disse bølgene har dempet seg. Sosialdemokratene har ligget et hestehode foran de konservative i kampen om å få den største gruppa. Men i de siste målingene er det de konservative som har en liten ledelse.

Valget vil gi en viktig pekepinn på hvor Europa går politisk etter flere års krise, sviende innsparinger og store lidelser for innbyggerne i de verst rammede landene.

Etter valget skal presidenten i EU-kommisjonen, den konservative portugiseren José Manuel Barroso, få avløsning etter ti år. Etterfølgeren skal utpekes av EU-rådet, det vil si et toppmøte av de 28 medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Men for første gang får Europa-parlamentet et avgjørende ord med i laget. Valgkampen har derfor fått et visst preg av et slags regjeringsvalg.

Hvis parlamentsvalget gir et noenlunde klart utfall blir det vanskelig for stats- og regjeringssjefene å overse velgernes dom. Blir det uklart, er det duket for hestehandel mellom de politiske familiene. Samtidig skal det også velges president i EU-rådet, et slags statsoverhode, og utenrikssjef. Nåværende president i EU-rådet, Herman Van Rompuy, har sammenkalt til et uformelt toppmøte i kjølvannet av valget for å analysere velgernes dom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Sosialdemokratene har samlet seg om den nåværende presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz. De konservative stiller med Luxemburgs mangeårige statsminister, Jean-Claude Juncker.  De liberale stiller med Belgias tidligere statsminister, Guy Verhofstadt. De Grønne stiller med to, franske José Bové og tyske Ska Keller. Venstresosialistene skyver fram greske Alexis Tsipras. Ytre høyre stiller ikke med noen fordi de mer eller mindre er imot hele EU.

Tyngdepunktet i parlamentet vil fortsette, som før, å ligge mellom sosialdemokratene og de konservative. Det meste av politikken som vedtas når parlamentet sitter samlet i Strasbourg er kommet til i forlik mellom de to gruppene, og de har hatt presidenten i parlamentet en halv periode hver.

Ifølge nettstedet Electio 2014 (Poll Watch 2014), som følger meningsmålinger i alle 28 land, ligger de konservative nå an til å få 216 av de 751 setene, med 28,8 prosent av de europeiske velgerne bak seg. Sosialdemokratene har 27,3 prosent oppslutning og ligger an til 205 seter. Til sammen får de to godt over halvparten av parlamentets medlemmer.

De liberale, som tidvis har hatt tunga på vektskåla, ligger an til 63 seter, med 8,4 prosent oppslutning. Deretter kommer den venstresosialistiske gruppa med 6,5 prosent oppslutning og 49 seter, og så De Grønne med 5,5 prosent og 41 seter, alt ifølge Electio 2014.

På høyresida hersker forvirring og fragmentering. Det kan ende med tre (!) adskilte grupper til høyre for de konservative. For å danne egen gruppe kreves det minst tjuefem medlemmer fra minst sju ulike land. Tidligere har partier på ytre høyre fløy forsøkt å samle seg, men de viste seg å være hverandres verste fiender og det endte i et bikkjeslagsmål.

De britiske konservative har brutt ut av den konservative gruppa i Europa-parlamentet, fordi de andre konservative, deriblant kristeligdemokratene, er så sterke tilhengere av EU. De sitter blant ymse mørkeblå partier fra andre land i gruppa av konservative og reformister (ECR). Gruppa ligger an til 39 seter, men bare fra seks land, som er ett for lite. Men de kan få tilsig fra partier som Ny Flamsk Allianse (N-VA), de flamske separatistene i Belgia, og Sannfinnene.

Den høyrepopulistiske gruppa Europa av Frihet og Demokrati ligger an til like mange seter. Der er de britiske EU-haterne i Uavhengighetspartiet (UKIP) med.

På ytterste høyre fløy har Marine Le Pen fra Nasjonal Front i Frankrike og Geert Wilders fra Frihetspartiet i Nederland slått seg sammen og får med seg partier i Sverige, Italia, Østerrike, Belgia og Slovakia. De ligger an til minst 38 seter.

De tre gruppene på ytre høyre blir omtrent jamnstore, ifølge målingene. Til sammen vil de få drøyt 15 prosent av medlemmene i parlamentet.

Dermed ligger det ikke an til store endringer Europa-parlamentet. Det er de konservative som går mest tilbake, mens sosialdemokratene går noe fram. Frankrike kan miste innflytelse i EU hvis Le Pen gjør et godt valg, fordi disse parlamentarikerne blir «unyttige stemmer», de er mot EU og vil drive demonstrasjonspolitikk eller være fraværende. På denne måten har britene endt opp med å stå på sidelinja og skrike. De konservative har brutt med de andre konservative, og Uavhengighetspartiet driver politisk sirkus.

KOMMENTARFELTET BLIR DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN

Lik Dagbladet Meninger på Facebook