Europas årtusen

Ved inngangen til et nytt årtusen dominerer Vesten verden kulturelt, politisk og økonomisk - etter et årtusen som har vært Europas, hvori opptatt USA. Dermed skulle man kanskje tro at også neste årtusen blir Vestens. Men ser vi tusen år tilbake i tid, er det ikke sikkert.

  • Ved forrige millenniumskifte var det nemlig lite som tydet på at Europa skulle dominere verden. Det populærhistoriske magasinet Historie - som feirer sitt tiårsjubileum - reflekterer i årets første nummer over at «den siviliserte verden» for tusen år siden lå i øst , med sentrum i storbyer som Beijing, Bagdad og Kairo. Europa lå i ruiner etter romernes storhetstid, området var preget av fattigdom, ødemarker og politisk kaos. Likevel ble det Europa som vant kampen om verdensherredømmet. Hvorfor?
  • Ifølge Sverre Bagge, som har skrevet om Europas årtusen, har historikere svart alt fra at Europa fortjente suksessen til at europeerne vant verdensherredømme fordi de var enda mer brutale og hensynsløse enn andre erobrere.

Uansett var Kina mer dynamisk, teknologisk og vitenskapelig i front enn Europa de første hundreåra av forrige årtusen. Men i stedet for å drive utstrakte oppdagelses- og erobringsreiser, retter Kina seg etter hvert innover, mot seg selv. Slik ble det rom for den unge, dynamiske, utadrettede og ustadige sivilisasjonen i vest, som på 1500- 1600-tallet hadde kommunikasjons- og våpenteknologien til å legge store deler av verden under seg. Og robbe den.

  • Europas hegemoni innebar også mer fokus på enkeltmennesket, på individet. Dette i motsetning til Østens vekt på kollektivet. Selv om - eller kanskje på grunn av at? - autoriteter fra kirke, adel og pengemakt gjorde livet for den jevne europeer (og kolonist) både hardt, kort og ubarmhjertig, var det her den franske revolusjon kom, og demokratiseringen skjedde. Parallelt med en avmystifisering og rasjonalisering av verden - basert på vitenskap og «objektiv» kunnskap.
  • Når så den teknologiske utviklingen, koplet med kapitalistisk markedsøkonomi, gjorde Europa til økonomisk lokomotiv, ble det enda mer tid og penger til å være «sivilisert» i Europa. «Siviliserte» områder betegnes av Bagge som områder med så stor befolkningstetthet og så sterk statsmakt at flertallet kan tvinges til å betale skatter, slik at en liten elite kan bruke tid og penger på bygging av monumenter, på krig, religion eller studier.
  • Så spørs det om Europas suksess fortsetter. Eller om neste tusenår blir Østens.

Om verden står til påske da. I år 3000.

jan.zahl@dagbladet.no