Europas blindpassasjer

DEN RØD-GRØNNE regjeringen har lovet velgerne «en mer offensiv Europapolitikk». Så langt har det munnet ut i forslag fra utenriksministeren om at regjeringen skal få voksenopplæring i hvordan EU fungerer, og rasling med vetoretten når Brussel sender signaler som regjeringen ikke liker. Spørsmålet er om regjeringen klarer å sikre vitale norske interesser uten å være et fullverdig medlem av EU? Medbestemmelse og konstruktiv dialog er suksesskriteriene som må være på plass hvis Norge skal ha innflytelse på viktige områder for norsk nærings- og samfunnsliv. Den rød-grønne regjeringens Europapolitikk bygger på helt andre premisser. Vi skal fremdeles avstå fra å ta del i utformingen av Norges og Europas framtid. Vi har valgt å være blindpassasjer på den europeiske reisen. Fra vårt ståsted er det ikke godt å si hvor Europa ender opp, men Europas utvikling, uavhengig av EØS-avtalen, vil utvilsomt ha avgjørende betydning for Norge. Der andre europeiske land har valgt å ha ei hånd på rattet i utformingen av sin egen og Europas framtid, er Norges «aktive» Europapolitikk i beste fall begrenset til en debatt om EØS-relevante direktiver Norge ikke har noe annet valg enn å akseptere.

«PÅ SOLFYLTE dager kan det kanskje være en fordel å stå alene», uttalte tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt, på NHOs årskonferanse. I ei tid der det er rikelig med melk og honning kan det kanskje være tilforlatelig å trekke den konklusjon at EU-medlemskap ikke er til vår fordel. Men det er en forhastet slutning. For det første ser man da bort fra at Norge er en del av Europa enten vi vil eller ikke, og at Europa er vår viktigste økonomiske partner på omtrent alle områder. Norge må forholde seg til Europa selv om vi ikke er medlem. Gjennom EØS-avtalen er vi også forpliktet til å rette oss etter det EU-landene finner det for godt å bli enige om. Europa er et borettslag der Norge også har en leilighet. Vi betaler regningen for å bo der, men vi gidder ikke å delta på dugnader og sammenkomster i laget. Prisen for å fraskrive seg ansvaret er at vi overlater til andre å sette kursen for Norge og Europa. I visshet om at ikke alle dager er solfylte, men at det snarere kan blåse ganske friskt rundt oss, bør vi revurdere vårt standpunkt om å stå alene. Vitale norske interesser kan best ivaretas som en del av et større fellesskap. Et godt eksempel er Norges utfordringer og interesser i nordområdene. Det er mye som tyder på at Norge hadde stått betraktelig sterkere i viktige spørsmål om suverenitet, delelinje, miljø og bruk av naturressurser hvis Norge hadde vært medlem av EU. Norge vs. Russland kan fort bli rått parti. Det viser ikke minst den pågående laksestriden med Russland. Norsk oppdrettsnæring har vært gjennom oppturer og nedturer. Nedturene har blant annet skyldtes at store markeder har presset oss ut, slik USA gjorde på begynnelsen av 1990-tallet. Norsk laks dominerte det amerikanske markedet, med en markedsandel på 63 prosent i 1989. USA beskyldte Norge for dumping, og innførte en straffetoll på 26 prosent. I 1991 var Norges markedsandel redusert til tre prosent. Straffetollen er der fremdeles, og Norges markedsandel var i 2001 ca. fem prosent. Spørsmålet er om dette hadde skjedd og vedvart hvis Norge hadde svært medlem av EU?

EN TING ER at norske interesser vil være bedre ivaretatt i EU enn det vi klarer selv. En annen ting er at EU hele tida debatterer og fatter vedtak som har betydning for Norge. I mange av disse prosessene bør Norge bli hørt, ikke bare for Norges egen del, men fordi vi kan ha noe å tilføre EU. Når EU diskuterer gasstransport med Russland står Norge på gangen. Likeledes er Norge, som Europas største eksportør av olje og gass, parkert på sidelinjen når EU debatterer forsyningssikkerhet og energi. Det viser at EØS-avtalen, enda den er helt nødvendig for Norge, er fullstendig utilstrekkelig for å sikre medbestemmelse og innflytelse på områder der det vil være naturlig at Norge spiller en betydelig rolle i Europa.Et medlemskap i EU innebærer ikke en ubetinget aksept og omfavnelse av alt som foregår i EU. Det ville være helt galt å underslå at EU står overfor betydelige utfordringer i framtida. EU er ikke en statisk organisasjon, men en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Et EU-medlemskap innebærer å få ei hånd på rattet i denne prosessen. Derfor ønsker Høyre at Norge skal bli med i EU så raskt som mulig.