POLARISERING: Høyreekstreme og islamske radikale enes ikke om mye, men en ting er de enige om det er «oss og dem», skriver artikkelforfatter. Foto: PAU BARRENA / AFP PHOTO / NTB scanpix
POLARISERING: Høyreekstreme og islamske radikale enes ikke om mye, men en ting er de enige om det er «oss og dem», skriver artikkelforfatter. Foto: PAU BARRENA / AFP PHOTO / NTB scanpixVis mer

Terror:

Europas egne terrorister

Høyreekstreme og islamske radikale enes om én ting, det er «oss og dem». Det er disse holdningene vi må bekjempe, på begge sider.

Meninger

Terrorforsker Carola Garcia-Calvo sa følgende etter angrepene i Barcelona:

«Vi vet at segmentet som er mest påvirket av jihadi terrorisme er andre og tredje generasjons innvandrere født i Europa. Dette er en identitetskrise, de føler seg ikke franske eller spanske og har ingen kontakt med besteforeldrenes hjemland»

Terrorangrep er ikke noe nytt for Europa. Europa opplevd dette i mange år, fra IRA i Storbritannia til ETA i Spania. Men det er noe nytt med de seneste terrorangrepene, som preger kommentarfeltene, politiske diskusjoner og media omslag. Det er angrep fra «de andre» på «oss».

Irske og spanske terrorister, eller Breivik for den del, ble ikke sett på som «de andre som angrep oss». Islam blir sett på som «det andre» selv om islam og kristendommen begge kommer fra Midtøsten, og islam har vært i Europa i over tusen år.

Høyreekstreme sier at islam ikke hører hjemme i Europa, og det er nettopp denne fremstillingen som dytter europeisk fødte muslimsk ungdom i ekstremistenes hender.

Ser vi på de seneste terrorangrep i Europa, har vil følgende karakteristikker:

Den gjennomsnittlige alderen er 26 år, med folk så unge som 15 år. Radikaliseringen har slått til i tredje og andre generasjon og ikke første generasjon innvandrere.

To tredjedeler av angrepene ble gjort av mennesker født i de landene, alt fra England, Frankrike, Belgia til Spania og ikke flyktninger. De kommer fra fattige og kriminelle miljøer, som kan bli omtalt som gettoer. De var ikke religiøse i barndomstiden, men var heller ikke en del av storsamfunnet.

Salman Abedi, Manchester-bomberen, pleide å leve et liv som mange vil si var veldig uislamsk, som festing og drikking, og var ikke religiøs. Vi så samme mønster med terroristene Frankrike og Belgia, voldelige og kriminelle bakgrunn og ingen var del av et muslimsk samfunn når de vokste opp.

De hadde alle et hat til storsamfunnet, som de mente var imot dem, ikke aksepterte dem og holdt dem nede. Da de ble radikalisert, ble islam brukt som identitet med «oss og dem», vi ser at i samfunn hvor det har vært lite aksept for å være annerledes som i den franske modellen, har vi også sett mange flere fremmedkrigere og terroristangrep av franskfødte muslimer.

Høyreekstreme og islamske radikale enes ikke om mye, men en ting er de enige om det er «oss og dem». Og det nettopp disse holdningene vi må bekjempe på begge sider for å stoppe radikaliseringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook