SKEPTISK:  Erna Solberg.
SKEPTISK: Erna Solberg.Vis mer

Europas kynisme

Der de er, er på flukt i råtne holker som forliser.

Meninger

Flyktningkatastrofen i Middelhavet stiller europeiske politikere på en test de er i ferd med å stryke. Det ufattelige menneskelige dramaet som utspiller seg rett utenfor Europas kyst, hvor over 2000 mennesker har omkommet hittil i år, krever en ekstraordinær innsats. Sjøfartsnasjonen Norge kan ikke nøle når mennesker drukner foran øynene våre.

Den akutte humanitære katastrofen er et resultat av flere års krig og elendighet i Syria, Eritrea, Somalia, Palestina og Libya, et land Norge var med å bombe uten noen plan for gjenoppbygging. Ikke siden annen verdenskrig har så mange vært på flukt. Det har resultert i overfylte flyktningleirer og en brutal utnyttelse av desperate mennesker, som utsetter seg og sine barn for den største risiko. For altfor mange ender flukten i bølgene utenfor Italia, og det sier alt om hvilke ulevelige forhold de flykter fra, når døden ikke skremmer. På lengre sikt må situasjonen i hjemlandene stabiliseres, men Europa har ikke tid til å vente.

Regjeringen har endelig gått med på å sende et skip, men det vil ikke være på plass i Middelhavet før i august. Innen den tid kan vi ta for gitt at flere hundre mennesker, trolig flere, vil ha druknet. Men regjeringen toer sine hender og viser til at EU styrer operasjonen. I Europa diskuteres det seriøst om det å hjelpe flyktningene vil oppmuntre flere til å legge ut på den livsfarlige reisen, et kaldblodig argument for å avvikle Mare Nostrum. Det er et lavmål Norge uvegerlig synker mot når kynismen får ta overhånd.

I Stortinget er det flertall for å ta imot flere flyktninger fra Syria. Igjen stritter regjeringen imot, og Erna Solberg snakket i går om å hjelpe dem der de er. Der de er, er på lasteplan i Saharas brennende ørken, på flukt i råtne holker som forliser, og i overfylte flyktningleirer. FN har bedt Europa ta imot rundt en halv million kvoteflyktninger for å lette presset i nærområdene, og 10000 flyktninger er Norges andel. I stedet for å brette opp ermene og finne en løsning, krangles det om bosetting og penger, som om mangel på norskkurs og PP-tjeneste er det største hinder. Det er en farlig nærsynt politikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook