OPPBRUDD:  Flyktninger er fornuftige mennesker som tar en klok og vanskelig avgjørelse under truende omstendigheter. Disse har flyktet fra kampene i Aleppo nord i Syria. Foto: AFP / Scanpix / BULENT KILIC
OPPBRUDD: Flyktninger er fornuftige mennesker som tar en klok og vanskelig avgjørelse under truende omstendigheter. Disse har flyktet fra kampene i Aleppo nord i Syria. Foto: AFP / Scanpix / BULENT KILICVis mer

Europas nederlag

Strømmen av flyktninger avslører den europeiske politikkens triste nederlag, når det muliges kunst gjøres umulig, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Europa er i en slags uerklært unntakstilstand. Den Europeiske Unionen (EU) rives i sine sammenføyninger. Samholdet mellom medlemslandene som kreves for å møte felles utfordringer er erstattet av kniving. Alle skylder på andre, og ingen vil ta sitt ansvar. Mektige EU, som det har tatt så mange tiår å bygge opp, står igjen hjelpeløs og i villrede foran en menneskelig flom av tilstrømmende flyktninger.

Men denne akutte krisa skyldes ikke flyktningene. Og den kommer i kjølvannet av euro-krisa, vedvarende massearbeidsledighet og terroristiske angrep, som alle har spredt uro og frykt. «Nei, det er politikken, din dust!», for å vri på et slagord fra Amerika. Krisa skyldes politisk svakhet, veike institusjoner og sviktende lederskap. Utfordringer som dette, som gjelder hele Europa, kan bare løses i fellesskap.

Schengen-samarbeidet fra 1995, som har åpnet grensene mellom 26 land, deri Norge, er midlertidig satt til side og truet. Østerrike, Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige og Norge har midlertidig gjeninnført grensekontroll. Hvert år krysser folk grensene innenfor Schengen 1,3 milliarder ganger. Det samme gjør varer verd ufattelige 2,8 billioner euro. Det blir ikke bare dyrt å sette opp grensebommer og drive dem, det vil ramme alle lands økonomier hardt. Og den grenseløse friheten forsvinner for alle.

Videre: Faller Schengen, kan euroen og fellesmarkedet også falle, sier Jean-Claude Juncker, presidenten i EU-kommisjonen. Om det er overdrevet eller ikke, så kan ingen forutse følgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det første kan ikke EU, medlemslandene eller andre land, etter folkeretten avvise virkelige flyktninger uansett. Landene kjemper nå en uverdig kamp mot hverandre om å framstå minst mulig tiltrekkende for flyktninger (og mest mulig tiltrekkende for skatteflyktninger, selskaper som personer).

For det andre kan EU, med drøyt 500 millioner innbyggere, fint ta imot de drøyt en million flyktningene som kom i fjor. Det var litt mindre enn Libanon, med fem millioner innbyggere, tok imot. Tyrkia, med 75 millioner innbyggere, huser mer enn 2,5 millioner syriske flyktninger. Det som mangler i EU er politisk styring og organisering. Dagens tilstand er et sørgelig rot.

For det tredje: Hvis vi svikter flyktningene, svikter vi grunnverdiene i Europa, som den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, sa i september. Men splid, forvirring og rot har styrket fremmedfrykt og ytterliggående nasjonalisme, særlig i Øst-Europa, hvor forslag om å aller nådigst ta imot «bare kristne syrere» viser hva slags grums som har kommet til makt. Ytre høyre er også sterkt i Frankrike og har spredt seg til Merkels hjemtrakter. Disse kreftene kan rive EU i filler.

Flyktninger er fornuftige mennesker som tar en klok og vanskelig avgjørelse under truende omstendigheter. Det skal mye til før mennesker bryter opp fra det kjente og utsetter seg for livsfare ved å dra til det vilt fremmede.

Ondets rot her ligger hovedsaklig i krigene i Syria og Irak, og i Libya, hvor vestlige land ikke kan fraskrive seg skyld. Å skape fred der er langt fram. I den lille grad det er mulig må ofrene hjelpes der. Å hjelpe flyktningene i nabolandene Libanon, Jordan og Tyrkia er mye lettere. Og disse landene burde fått langt større hjelp fra EU. Europa kunne blant annet ta på seg å gi hundretusener av flyktningbarn skolegang.

Hjelp i nærområdene er langtfra nok. EU og FN kunne behandle søknader om asyl der, men da må EU være villig til å ta dem imot. Nå brukes livsfarlig flukt som avskrekking. Men flommen kommer likevel.

Flyktningmottak, kalt «hotspots», skal snart være på plass i Italia og Hellas for å behandle asyl-søknader og avvise de som ikke har gyldig grunn. Både Hellas og Italia har gjort «oppsiktsvekkende» framskritt, sier EU-kommisjonen, når det gjelder å registrere flyktninger, som man tidligere bare vinket videre. Men det går tregt med å sende ut de grunnløse.

Forslaget om å kaste Hellas ut av Schengen, fordi landet ikke klarer å forsvare yttergrensa, er meningsløst, fordi Hellas ikke har landegrense med noe annet Schengen-land, strømmen går videre nordover Balkan og inn i Schengen igjen. For andre land å sende flyktninger tilbake til Hellas er stanset av EU-domstolen fordi Hellas ikke er i stand til å ta imot dem. Med politisk vilje kan EU hjelpe Hellas i dyp krise med gjeldslette og støtte til å ta imot et uforholdsmessig stort antall.

Framfor alt må EU få på plass en solidarisk fordelingsnøkkel for flyktninger, som EU-kommisjonen forlengst har foreslått, men som har endt i krangel. Tyskland og Sverige har tatt ansvar, men er nå utmattede, mens andre har bygd gjerder og drevet flyktingene til naboene.

Krisa kan løses, det krever forhandlinger og organisering, men det politiske motet mangler. Og se ikke til Norge!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook