Europas søppeldynge

I skyggen av årene med krig og omveltning på Balkan står regionen midt i en bunnløs miljøkatastrofe. Problemene var overveldende alt før Balkan eksploderte. I dag er forsøplingen så voldsom at regionen behøver krisehjelp.

BALKAN (Dagbladet): Aller verst ute er om mulig Albania, Europas lukkede kommunistbastion fram til 1990. Med kommunismens fall ble den gamle industrien lagt ned. Samtidig eksploderte bilparken i et land som var og er utstyrt med kjerreveier. Bare oljeindustrien går som før. På det 200 kvadratkilometer store Patos-feltet flyter oljen fritt omkring. Lekkasjene fra mange av de totalt 2000 brønnene er enorme. Oljen pumpes opp i gammeldags westernstil, med gammel russisk teknologi fra kommunisttida. Elva gjennom feltet har kullsvarte, glinsende bredder.

Men ennå lever det gårdbrukere her. Kyr og sauer gresser på det som vokser opp av oljesølet. Lufta er så feit at du nesten kan skjære i den.

Miljøansvarlig i det statlige oljeselskapet Alpetro, Flamur Gishto, anslår overfor Dagbladet at opprydningens første trinn kommer til å koste 30 millioner dollar. Pengene har han ikke.

- Vi trenger hjelp utenfra for å klare dette, sier han.

OVERALT I DET FATTIGE nykapitalistiske Albania flyter søppelet. Gjennom hovedstaden Tirana er elva full av skitt, plast, bilvrak og dyreskrotter.

De fattigste av de fattige lever på søppelplassen utenfor Tirana, mange av dem flyktninger fra krigsskueplassene lenger nord på Balkan. Her - på det usorterte søppelberget - kastes alt fra kjemikalier til matvarer. Innbyggerne spiser seg mette på det de kan finne på fyllinga.

I nedlagte kjemiske fabrikker og skjeletter av gamle smelteverk ved strendene ved Durras og Vlora lever familiene, også de fra områder lenger nord på Balkan. Boplassene er fullstendig neddynget av kvikksølv og kjemisk gift fra sprøytemiddelindustrien. Myndighetene kjenner til bosettingene, men gjør ingen ting.

- De ønsker jo å bo der, sier borgermester Miri Hoti i Durras.

Moren til tre barn som har bosatt seg på gifttomta, bekrefter Hotis uttalelse.

- Vi har det bedre her enn der vi kom fra, sier hun til Dagbladet. Familien kom fra det sørlige Kosovo like ved grensa til Makedonia.

I KRIGSHERJEDE KOSOVO ligger all industri nede. Smelteverkene i Mitrovica med de tilliggende gruvene har vært ute av drift siden 1990. Virksomheten sikret 80 prosent av områdets økonomi.

Nå domineres bildet av ødelagte hus, forsøpling og fullstendig ødelagte veier.

Et aldri så lite lyspunkt kan være at NATO-bombene som innholdet utarmet uran, ikke er så helsefarlige som antatt. Men ironisk nok er de nedbombede områdene fremdeles helt åpne, uten noen sperringer.

I nabostaten i sør, Makedonia, befinner industrien seg på et hårreisende teknologisk nivå. Smelteverket for sink og bly i Veles ønsker innbyggerne å stenge. Og det til tross for at det er levebrødet til over halve befolkningen på ca. 60000 innbyggere. De sveitsiske eierne kjører videre med russisk teknologi fra 1972, uten rensing av noe slag. Smoggen i byen inneholder blypartikler og tungmetaller. Samtidig er lufta stinn av svovel. Det er full krig mellom de lokale myndighetene og fabrikkledelsen. 75 prosent av befolkningen har luftveissykdommer. Antall blodkrefttilfeller og hjerneskader er alarmerende. Jorda er full av kvikksølv og grunnvannet totalt forgiftet.

- Dette må stanses, sier borgermester Ace Kocevski, som nå erklærer krig mot fabrikken og de sveitsiske eierne. Han har flertallet av befolkningen bak seg.

I DET KRIGSHERJEDE JUGOSLAVIA, langs de store elvene og i landets hjerte Beograd, er forurensningen like nedslående. Kloakken er urenset som aldri før, og kjemikalier og tungmetaller går rett i Donau. Verst er det ved oljeraffineriene i Novi Sad, sju mil nord for Beograd, og ved petrokjemianleggene ved Pancevo like øst for hovedstaden. Men likefullt fisker fattigfolk langs breddene av de store elvene. I bombede Novi Sad er grunnvannet ødelagt etter at kjemiske fabrikker og oljeanleggene ble knust. Hundrevis av tonn med olje og bensin gikk i elva med bombene. Fabrikkanleggene begge steder er nå i drift igjen, uten noen form for miljøtiltak overhodet.

Miljøproblemer har eksplodert over hele regionen. Etter østblokkens kollaps og ti års stillstand, krig og folkeforflytning flommer regionen over av søppel og gift.

- Verdenssamfunnet må trå til for å hjelpe regionen med oppvasken, som er altfor omfattende til at landene kan rå med den på egen hånd, sier seniorrådgiver Pasi Rinne ved FNs miljøprogram på Balkan til Dagbladet.