AVKLEDD: Georgios Papandreou avslørte EU-spillet. Her Angela Merkel og Nicolas Sarkozy. Foto: REUTERS
AVKLEDD: Georgios Papandreou avslørte EU-spillet. Her Angela Merkel og Nicolas Sarkozy. Foto: REUTERSVis mer

Europas stygge ansikt

Et annerledes EU vil komme ut av gjeldskrisa. Og en vågal Georgios Papandreou har avkledd de ekte maktforholdene, skriver Einar Hagvaag.

DEN ÆRGJERRIGE Nicolas Sarkozy hadde forberedt den virkelig store festen i Cannes for verdens mektigste ledere i G-20 grundig. Den franske presidenten og den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, hadde i ukevis slitt med og kranglet om en «endelig» krisepakke for eurosamarbeidet og EU. Begge strever på den politiske hjemmebanen, og i EU var det brutale basketak. De trodde eller lot som om de omsider var i mål.

Sarkozy skulle stå fram som verdensøkonomiens frelser i Cannes, og være vert, ikke minst for USAs president, Barack Obama. «Nicolas, vennen til Barack»: Noen timer etter at Sikkerhetsrådet i FN i mars hadde gjort vedtaket som åpnet for utenlandsk militær innblanding i Libya, ringte Obama til Sarkozy for å drøfte neste steg, men han fikk knapt sagt noe før den forfengelige Sarkozy avbrøt ham. «Stopp, Barack! Jeg vil bare fortelle deg hvor stolt jeg er over å være din venn. Jeg er stolt over hva vi gjør.» Obama snakker ikke fransk, så han grep til litt spansk. «Nicolas, du og jeg er 'muy simpatico'», svarte Obama med en liten feil, ifølge New York Times.

FESTEN I CANNES gikk rett i dass. Den til overmål vågale «Yorgos» Papandreou kom billedlig talt deisende uinnbudt ned på festbordet og veltet champagneglass og canapéer med gåselever utover skrekkslagne deltakere. Det var et syn for guder! Den greske statsministeren foreslo folkeavstemning om krisetiltakene i Hellas. Obama fikk et lynkurs i EU-politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sitt politiske liv som innsats, avkledde Papandreou demokratiet og maktforholdene i EU. Vi fikk se EUs stygge ansikt. De viktigste vedtakene i EU er eliteforlik, med et teknokratisk, byråkratisk og økonomisk preg. Så kommer en vaskeekte politiker, en ringrev som er oppflasket på politikk av bestefaren og faren, med et uventet utspill. Han markerte nasjonal suverenitet overfor EU, stilte velgerne til ansvar og understreket demokratisk medbestemmelse - samtidig, i ett grep.

FØR ELLER SEINERE måtte spenningsforholdet mellom elitestyre og folkestyre komme fram. Raseriet kokte over for Sarkozy, som kalte Papandreou «gal mann», og for Merkel. De tvang raskt den greske statsministeren i kne og avsatte ham på vegne av EU med rå maktpolitikk, uten vedtak i EU og uten å spørre grekerne.

La gå at Papandreou kunne ha varslet folkeavstemning da EU vedtok krisepakken, men dét er mindre viktig her. Hele EU måtte vente på Merkel mens hun dro hjem til Berlin fra det ene toppmøtet for å få fullmakter i Forbundsdagen til å undertegne den nye krisepakken på neste toppmøte. Det er demokrati i Tyskland. Men å spørre folket i Hellas om godkjenning av de mest smertelige tiltakene etter diktaturets fall går ikke i EU, ikke for små land. For Sarkozy og Merkel er det, ikke overraskende, velgerne i Frankrike og Tyskland som teller.

«MERKOZY», som paret er døpt, har styrt EU temmelig egenmektig gjennom krisa, ikke presidenten i Det Europeiske Rådet, Herman van Rompuy, og presidenten i Europa-kommisjonen, José Manuel Barroso. Foran viktige toppmøter har Sarkozy og Merkel formøter hvor de syr sammen forslag som så blir vedtatt. Etter mageplasket til Papandreou snakket Sarkozy for første gang om å kaste ut gjeldsslaver fra eurosamarbeidet, enda dette ikke er lovlig etter EUs traktater. Også mektige Storbritannia er satt på sidelinja, fordi de viktigste vedtakene gjøres av de 17 landene i eurosamarbeidet og ikke av alle de 27 medlemslandene. Under et toppmøte ga Sarkozy en sviende refs til den britiske statsministeren, David Cameron:

- Du har nettopp gått glipp av ei anledning til å holde kjeft om en valuta som du sier at du hater!

I Cannes satte Sarkozy og Merkel den italienske statsministeren, Silvio Berlusconi, i skammekroken. Han måtte dra hjem og gå av, under felles tvang fra «Merkozy» og Europas børser. Men, uansett om humorister har døpt euroens plageånder for «Papasconi», er bakgrunnen for deres samtidige fall ganske ulik.

RÅDGIVERNE til Merkel og Sarkozy er satt i arbeid med å skape et EU i to kvaliteter, ei kjerne av rike land i nord rundt Tyskland og Frankrike og en utkant av svake land, hvor de første går foran med tettere samarbeid og de siste følger etter så godt de kan. Frankrike har gitt opp å være leder for de sørlige landene for i stedet å henge seg på Tyskland. Spania er livredd for å bli frakoplet av Frankrike og havne i utkanten. Barroso og Kommisjonen er livredde for å bli undergravd.

For alle medlemslandene, unntatt Storbritannia og Danmark, er euroen ikke en mulighet, men en plikt, sier Barroso. Et EU i to hastigheter er ikke levedyktig. Og bare Kommisjonen taler for hele EU, sier han.

Eurokrisa har gitt EU et «politbyrå».