Europas urolige hjerte

EU, NATO, Belgia og Flandern deler hovedstad med Europas «hellige krigere», skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Med blodbadet i Brussel har terrorister rammet Europa midt i sitt underlige og forvirrende hjerte. Og det skjer bare noen dager etter arrestasjonen av Salah Abdeslam, som var ettersøkt etter angrepene i Paris i november. Da han ble arrestert forberedte han uten tvil nye angrep ut fra den belgiske hovedstaden, mener etterforskerne. Beredskapen i Brussel og i Belgia for øvrig var høy. Likevel var det altså mulig å slå til med bomber mot flyplassen Zaventem og metro-stasjonen Maelbeek.

Brussel er et angrepsmål med stor symbolsk verdi for alle som har et politisk motiv for å ramme Europa. Det er hovedstaden for EU og for NATO. Det er det politiske hjertet i Europa. Men det er jo også hovedstaden i Belgia, og først og fremst er det en by for innbyggerne der. Ofrene er helt tilfeldige og vanlige mennesker, akkurat som ofrene i Paris. De europeiske lederne er for godt beskyttet til å være innenfor rekkevidde for angriperne.

Likevel, tilfeldig eller ikke, er det ikke hvilke som helst mål som er rammet. Det er den internasjonale flyplassen og en metro-stasjon på Rue de la Loi eller Wetstraat som går mellom EU-hovedkvarteret og kontoret til statsministeren i Belgia.

Byen med sine tre offisielle navn - Bruxelles, Brussel og Brüssel - er et underlig sted hvor Belgias ledere først og fremst fører evige kamper om språk og deling av landet, mens vanlige folk med bitende humor ser på mens de nyter et av landets utallige slags øl og hvor ytterliggående islamister får holde på med sitt i de fattige bydelene i utkantene, tilsynelatende i fred for alle andre. Belgia har for mange slags øl til å kunne styres, fleipes det. Landet satte en verdensrekord mellom 2007 og 2011 med 541 dager uten regjering. Belgierne er blant de få folk i verden som har demonstrert i gatene med krav om å få regjering. Folk ellers i verden demonstrerer for å avsette sine regjeringer.

Tydeligvis er denne byen også ultra-islamistenes hovedstad i Europa, hva nå enn slags navn de har gitt den.

Belgia og særlig hovedstaden har store miljøer av innvandrere, som i stor grad lever sine liv uforstyrret og adskilt fra andre. Blant disse har det vokst fram et miljø av ytterliggående islamister, særlig i bydelen Molenbeek. Islamister med pengestøtte fra arabiske land har spredt budskapet om «hellig krig» blant sine trosfeller i ly av den belgiske toleransen, i fred for myndighetene i kommunene, landsdelene og landet som har nok med å krangle med hverandre og ikke ønsker å forstyrre samfunnets fred og ro. Med sine ni parlamentariske forsamlinger, tre språksamfunn, tre sjølstyrte landsdeler og i alt fire regjeringer har de politiske lederne i Belgia mer enn nok annet som opptar dem.

Flyplassen Zaventem som nå ble rammet, ligger ikke i landsdelen Bruxelles eller Brussel som har både fransk og nederlandsk som offisielt språk, ja delvis også tysk, men hvor 90 prosent har fransk som morsmål. Zaventem ligger i landsdelen Flandern, hvor flamsk talespråk og nederlandsk skriftspråk gjelder. Derfor vedtok myndighetene der at de som ikke forstår flamsk må ta med seg egen tolk dit om de skal snakke med offentlig ansatte. Dette er ingen spøk, men belgierne tar ikke ting så bokstavelig. «Hellige krigere» trenger uansett ikke tolk.

Flandern har i årevis forsøkt å løsrive seg fra Belgia. Men Brussel er også Flanderns hovedstad. Byen ligger omringet av Flandern og avstengt fra den franskspråklige landsdelen Vallonia i sør. Flandern vil ikke gi fra seg sin hovedstad om landet blir delt, men flertallet av innbyggerne i byen snakker fransk og vil høre til Belgia og henge sammen med Vallonia. Og dessuten: Vil Flandern ha en hovedstad hvor man snakker utenlandsk?

Såpass vilt er det i belgisk politikk. Men i dagliglivet er belgierne velsignet ujålete og pragmatiske. Islamistene kan utnytte begge deler.

Gjennom mange år har Belgia blitt til et slags studiested for «hellige krigere» og en base for forsyning og verving. Flere av angriperne i Paris, deriblant den antatte lederen, Abdelhamid Abaaoud, kom fra Belgia. Det samme gjorde angriperen på det jødiske museet i Brussel i forfjor, akkurat som de mislykkede angriperne om bord i Thalys-toget mellom Brussel og Paris i fjor sommer og noen av angriperne i Madrid i 2004. De som drepte den afghanske kommandanten Ahmed Shah Massoud i 2001 i Afghanistan kom også fra Belgia. I forhold til folketallet er Belgia det landet i Europa som har sendt flest «hellige krigere» til Den Islamske Staten (IS) i Syria og Irak.

Belgisk politi hadde nettopp arrestert Salah Abdeslam før det smalt igjen. Om det har en klar sammenheng er ikke avklart, men IS skal ha påtatt seg ansvaret.

Europas underlige hjerte er hovedstad for Flandern, Belgia, EU, NATO og Europas «hellige krigere». Det er kanskje litt for mange byrder å legge på innbyggernes rygg.