SOLGT SOM SLAVE: Tidligere i år møtte Dagbladet Doumbia Abdolaye, 25, fra Elfenbenskysten. Han ble torturert og solgt i Libya. Her med løstenner i neven. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
SOLGT SOM SLAVE: Tidligere i år møtte Dagbladet Doumbia Abdolaye, 25, fra Elfenbenskysten. Han ble torturert og solgt i Libya. Her med løstenner i neven. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Europaveien gjennom Afrika

I Libya er det nå konsentrasjonsleire der emigranter som ville til Europa behandles som slaver. Det er en konsekvens av å stenge Europa for migranter fra Afrika.

Kommentar

Den italienske innenriksministeren Marco Minniti kan juble. Ved siste telling viste tallene fra august at antallet migranter som kom til Italia fra Libya var ned 87 prosent i forhold til tallene for august i fjor. Grunnen er en rekke initiativer som Minniti har gjennomført, og som har fått EUs godkjennelse på et møte i Paris i slutten av august, med Frankrikes president Emmanuel Macron, og Tysklands forbundskansler Angela Merkel, til stede.

Men i virkeligheten var det Minnitis arbeid de to, og andre EU-ledere, skrev under på. For EU har bestemt seg for at Europas grenser for ukontrollert innvandring fra Afrika skal stanses. Koste hva det koste vil. I intervjuer i italiensk presse denne uka, referert av avisa The Guardian, forsvarer og begrunner Minniti det han har gjort. Han forteller om en dag i juni da han var på vei til et møte i Washington, men snudde på flyplassen etter at han hadde fått rapporter om at det i løpet av 24 timer hadde kommet 12 500 mennesker til Italia, på 25 båter.

- Jeg tenkte at jeg måtte komme tilbake for å være sammen med dem som organiserte redningsarbeidet. Vi trengte å sende en beskjed om at vi som regjering hadde evne til å reagere, sier Minniti.

Men det begynte tidligere. Det begynte etter at rundt 100 000 migranter og flyktninger kom fra Afrika, gjennom Libya, og til Italia i fjor. De fleste var strandet i Italia. Italienske myndigheter hadde uansett ikke kapasitet til å registrere alle, og EUs fordelingssystem av asylsøkere fungerte under alle omstendigheter ikke. Polen og Ungarn var blant landene som nektet å ta imot flyktninger, og det faktum at de tapte saken om dette i EU-domstolen denne uka imponerer neppe de politiske myndighetene i landene. Noe måtte gjøres.

Minnini reiste til Libya for å finne en løsning. Han var ute etter en løsning for Afrika som tilsvarte den avtalen den tyske forbundskansleren fikk med president Recep Tayyip Erdogan for Tyrkia i 2016. Der får Erdogan penger for å passe på at flyktninger og migranter ikke forlater Tyrkias kyst. Men i motsetning til Tyrkia, er Libya et land i oppløsning.

I februar i år reiste Minnini til Libya og møtte lederen for den regjeringen som støtter FN, og ledes av Fayez al-Serraj. Minnini fikk en avtale med regjeringen, og finansierte en libysk kystvakt som i sommer har hindret flyktninger å legge ut på den farlige reisa over Middelhavet. Minnini har også reist til Libyas grense i sør og snakket med stammehøvdinger, for å stanse flyktningene der, og få i gang annen næringsvirksomhet enn mennesketransport, som har vært en veldig lønnsom virksomhet i grensetraktene.

Men det er mange skjær i sjøen for Minninis avtaler. Et av dem kan fort bli Kalifa Hiftar, opprørslederen med kontroll øst i landet. EU må dessuten være forberedt på å smøre systemet godt for å holde flyktninger og migranter ute av Europa.

EUs politikk i forhold til migranter fra Afrika har dessuten en annen side. Hvis man lykkes i å stenge den libyske kysten, og til en viss grad veien inn i Libya fra sør, så har dette også en høy humanitær pris. Hjelpeorganisasjoner som Leger uten grenser melder om konsentransjonsleire i Libya, der flyktninger og migranter er stuet sammen i uverdige forhold. De melder om gravide som massevoldtas, og om mennesker som tortureres og tvinges til å ringe til familie og venner for å få sendt penger. Menneskesmuglerne er fratatt store deler av sin inntekt på grunn av transportene som går ned.

Dette er situasjonen et stengt Europa skaper for dem som allerede har lagt ut på Europaveien fra Afrika. Så langt gjøres det lite for dem. De er fanget av sine egne drømmer, og inntil videre dømt til helvete.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook