ET KRAV: Norsk kvinnefrigjøring i 2016, fra 8.-mars demonstrasjonen i Oslo. Foto: NTBScanpix
ET KRAV: Norsk kvinnefrigjøring i 2016, fra 8.-mars demonstrasjonen i Oslo. Foto: NTBScanpixVis mer

Europeisk kleskode

EU-domstolen har i en kontroversiell dom sagt at arbeidsgiver kan forby arbeidstakere å ha på seg religiøse klesplagg på jobb.

Kommentar

Utgangspunktet for dommen er en belgisk kvinne som fikk sparken fra sin jobb fordi hun insisterte på å ha på seg hodeplagg på jobben. EU-domstolens dom bekrefter dommen i belgisk rett, som sier at sparkingen var lovlig. Det betyr at det ikke er diskriminerende å sparke folk for å ha på seg for eksempel religiøse plagg i Europa.

Det er tydelig politisk sprengkraft i dommen. Store deler av europeisk høyreside jubler, mens deler av venstresida og menneskerettighetsmiljøer raser. De påstår at dommen langt på vei kan føre til et yrkesforbud for muslimske kvinner, som allerede i utgangspunktet har det vanskelig på det europeiske jobbmarkedet.

Domstolens forutsetning for at det er lov å sparke personer på grunn av påkledning, er at virksomheten har et behov for å framstå som «nøytral» overfor sitt publikum. Det er også en forutsetning at bedriftens interne regelverk er generelt. I det aktuelle tilfellet med den belgiske grenen av sikkerhetsselskapet G4S Secure, var forbudet rettet mot det de kalte bæring av «politiske, filosofiske eller religiøse symboler».

Men selv om rettens forutsetning er at bedriftenes tilnærming til fenomenet klesdrakt er nøytralt, er det liten tvil om at de fleste som vil bli rammet av denne dommen er muslimske kvinner som insisterer på å bære religiøse hodeplagg, som hijab. Men dommen rammer også i prinsippet et kristent kors eller det jødiske hodeplagget kippa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den europeiske kleskoden har i økende grad blitt et politisert tema de siste åra. I land med en sterk tradisjon for skille mellom kirke og stat - i vår tid religion og stat - som Frankrike og Belgia, ble det innført forbud mot å gå i heldekkende religiøse plagg som burqa og niqab i 2011.

Det er liten tvil om at det var politisk press fra både indre og ytre høyre som presset fram lovgivingen. Høyre-populismens framgang over kontinentet har gjort at land Østerrike og Nederland også har vedtatt liknende lovgiving. Også Tysklands Angela Merkel støtter delvis forbud av religiøse plagg i det offentlige rom.

Selv om EU-domstolens dom er klar, er den ikke entydig. Den åpner for diffrensierte tolkinger i nasjonale domstoler. Dommen slår også fast at et generelt forbud mot religiøse eller politiske symboler kan innebære en indirekte diskriminering, hvis forbudene i særlig grad går ut over mennesker med en bestemt tro. Den ansattes jobb vil dessuten være viktig. Er den ansatte synlig i bedriftens presentasjon av seg selv, slik den avsatte resepsjonsmedarbeideren Samira Achbita var i Belgia, er det altså lovlig å gi vedkommende sparken. Er medarbeideren ikke like synlig, er det noe annet.

Dommen går i samme retning som en tidligere dom i en annen domstol, nemlig Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som har opprettholdt en fransk dom om forbud mot burqa på offentlige steder. Spørsmålet om religiøse klesplagg i Europa har blitt veldig politisert, særlig etter den massive flommen av flyktninger til kontinentet i 2015.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook