Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Europeisk overvåkningskode

Arbeiderpartiet har lange og ikke spesielt stolte overvåkingstradisjoner. Er det derfor partiet tar så lett på datalagringsdirektivet?

VIL OVERVÅKE: Justisminister Knut Storberget vil innføre EUs datalagringsdirektiv, som pålegger nett- og teleoperatører å lagre informasjon om alle norske borgeres nett- og telefonibruk for  eventuelle framtidige etterforskningsformål. Arkivfoto: SCANPIX
VIL OVERVÅKE: Justisminister Knut Storberget vil innføre EUs datalagringsdirektiv, som pålegger nett- og teleoperatører å lagre informasjon om alle norske borgeres nett- og telefonibruk for eventuelle framtidige etterforskningsformål. Arkivfoto: SCANPIX Vis mer

||| DET HADDE VÆRT STILLE om EUs omstridte datalagringsdirektiv en tid. Men så dukket denne pussige formuleringen opp i regjeringserklæringen Soria Moria 2:

Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.

- DETTE VIL FORANDRE NORGE , sa statsminister Jens Stoltenberg da Soria Moria 2-erklæringen ble lagt fram. Det kan man også si om datalagringsdirektivet, som pålegger alle tele- og nettleverandører å langtidslagre informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du kommuniserer med via epost og hvor du befinner deg når du gjør det. Det samme gjelder din IP-adresse og tidspunkter for på- og avlogging på nettet.

Innholdet i trafikken og informasjon om nettstedene du oppsøker skal ikke lagres, men direktivet innebærer likevel en viktig endring av grunnprinsippet for elektronisk overvåking av norske borgere. Til nå har tilgangen til elektronisk informasjon om vår telefoni- og nettbruk vært basert på et etterforskningsprinsipp, der det kun gis adgang til å lagre informasjon om enkeltpersoner eller miljøer basert på konkret mistenke om alvorlige lovbrudd. All annen informasjon skal slettes så raskt som mulig, for eksempel skal din teleleverandør slette trafikkloggen så fort du har betalt telefonregninga.

MED DATALAGRINGSDIREKTIVET erstattes etterforskningsprinsippet av et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk og forblir lagret i lengre tid.

Bare sånn i tilfelle du eller den du kommuniserer med skulle vise seg å være en farlig kriminell.

Datatilsynet har ved en rekke anledninger advart mot direktivet, det samme har Dagbladet på leder- og kommentarplass. Datatilsynets leder Georg Apenes har karakterisert direktivet som «totalitært svermeri», og har også skrevet om Arbeiderpartiets holdning til direktivet og om Storbergets diskutable bruk av Baneheia-saken som argument for overvåkingen.

HØRTE MAN
justisminister Knut Storberget diskutere med IKT-Norges Torgeir Waterhouse på NRK radio søndag formiddag, ble det tydelig at landets fremste justispolitiker ikke ser noe prinsipielt problematisk ved EU-direktiv 2006/24/EF. Operatørene lagrer jo allerede data en viss tid til drifts- og faktureringsformål, og Storberget kan ikke forstå det dramatiske i at lagringstiden utvides og lagringsformålet endres.

Heldigvis er det ikke alle som tar like lett på saken. Heller ikke i Høyre, et parti der mange representanter trolig vil stemme for direktivet av frykt for følgene for EØS-avtalen om Norge skulle si nei. Spesielt blant Høyres unge stjerner, som Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen, er motstanden uttalt. Røe Isaksen har endog skrevet at Norge bør vurdere å bruke reservasjonsretten EØS-avtalen åpner for.

FRISTEN for å implementere direktivet er overskredet, men det er den også i flere EU-land. Nå venter alle på EUs egen konsekvensutredning, nedfelt i direktivets artikkel 14.

Men man trenger ikke en utredning for å fastslå at datalagringsdirektivet har negative konsekvenser for personvernet. Det er fortsatt tid til å si nei til EUs overvåkingsregime.

Følg meg på Twitter: @janomdahl

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media