I DAG MØTES

Europas utdanningsministre i Oslo. Norge er vertskap for den åttende ministerkonferansen for utdanningsministrene i Europa, og konferansen arrangeres i et samarbeid med EU-kommisjonen og det irske formannskapet i EU. Konferansen er historisk på to måter: Det er første gang utdanningsministrene møtes etter EUs utvidelse 1. mai. Og det er første gang en slik ministerkonferanse arrangeres i Norge overhodet.

Det føres ingen felles, overnasjonal EU-politikk innen utdanning og forskning. Samarbeidet er basert på frivillig oppfølging og koordinering mellom landene. Derfor er det også mulig for Norge, i likhet med andre land som ikke er medlem av EU, å være med på praktisk talt alt som skjer på disse områdene i EU. Det er også, målt i kroner, det desidert største samarbeidsområdet innenfor EØS-avtalen. Norge har for eksempel deltatt i EUs utdanningsprogrammer i 10 år, og vi deltar fullt ut i EUs rammeprogrammer for forskning.

I DE SENERE ÅR

har utdanningssamarbeidet i EU og Europa skutt fart. 40 land deltar nå i samarbeidet for å skape et europeisk rom for høyere utdanning. Norge sitter for tiden i førersetet for den såkalte Bologna-prosessen, som bl.a. har som mål å harmonisere gradssystemene og lette mobiliteten over landegrensene for studenter og forskere. Utdanning og forskning står dessuten svært sentralt i Lisboa-strategien fra 2000, som har som mål å gjøre EU til verdens mest kunnskapsbaserte og konkurransedyktige region i verden innen 2010. Strategien er basert på bærekraftig økonomisk vekst, flere og bedre jobber, og sosial utjevning. Utdanningsministrene i EU har senere vedtatt tre sentrale mål for utdanningssystemene frem mot 2010: