Europeiske forbindelser

«Skrivande bønder» er en verdig oppfølger av «Lesande bønder»

BOK: Denne boka er en kartlegging og analyse av uformell skriftkultur, altså hverdagens skriverier, slik de framtrer hos bønder på Sunnmøre og i Nordfjord. Ett høydepunkt er soldatbrevene fra sjuårskrigen for 17. mai, 1807- 14. Gjennom denne boka står skikkelsene fra Andreas Blochs kjente tegninger fra den samme krigen enda mer levende foran oss.

Jakob Vassbotn skildrer slaget ved Berby 12. september 1808 og dette kapitlet er grunn god nok til å skaffe seg boka. Soldaten skrev hjem om hvordan grenaderene fra Bergenhus klarte å stanse svenskene på brua over elva like ved Berby gård, innerst i Iddefjorden.

De norske soldatene lå i en grøft og bak et gjerde på hver side av veien og da «den Heele Svenske Armee vilde komme over Broen [...] klemte vi på Lystig alle Bergenhuuske Grenaderer». Så hard gikk det for seg at Jakob Vassbotn mente at «Himmel [og] jord, vilde forgaa».

Slo på trommer

De norske soldatene lå og skjøt en halv times tid inn i menneskemassen som ble presset inn på brua av soldater som kom bak. Til slutt ba svenskene om våpenstillstand, men det ville ikke vestlendingene innvilge og «alle vore Tamburrer» skrev Vassbotn, «maatte slaa paa sine Trommer at vi skulde holde op».

Jostein Fet viser at brevskriveren ikke klarte å få det forferdelige slaget ved brua ut av minnet, det plaget han hele livet blant annet at mannen ved siden av han i skytelinja, Sjur Engeberg, fikk en kule rett i panna så skoene til Jakob Vassbotn ble fulle av blod. Så seint som i 1850 fikk Jakob Vassbotn Ivar Aasen til å skrive et minnedikt om slaget. «Her paa dette sted ved broen / stod engang en farlig leg, / Saa at endog daleboen / af og til blev rød og bleg.»

Lite trykkeri

Boka analyserer eierinnskrifter i bøker og kjærlighetsbrev og ikke minst hvilken betydning det fikk for skrivekunsten i Sunnmøre og Nordfjord at det ble etablert et lite trykkeri.

Boka formidler filologisk, lokal- og kulturhistorisk kunnskap i store mengder. En av konklusjonene Jostein Fet trekker, er at bøndene på Nordvestlandet ikke var isolert, men hadde forbindelser til det politiske og kulturelle livet i Nord- og Vest-Europa.