STERK TRIO:  Scott Colley (tv) og Antonio Sanchez flankerer den italienske mesterpianisten Erico Pieranunzi, både visuelt og lydlig.
STERK TRIO: Scott Colley (tv) og Antonio Sanchez flankerer den italienske mesterpianisten Erico Pieranunzi, både visuelt og lydlig.Vis mer

Europeiske jazzstemmer

Enrico Pieranunzi og Renaud García-Fons med nye, gode album.

ALBUM: Med samarbeidspartnere på begge sider av Atlanteren, klassisk klaverskolering og amerikanske inspirasjonkilder som Bill Evans og McCoy Tyner, er den italienske pianisten Enrico Pieranunzi (62) på mange måter det perfekte eksemplet på vellykket integrering av ulike impulser.

sitt nyeste album, «Permutation», forener han krefter med den stadig mer etterspurte amerikanske bassisten Scott Colley og den USA-bosatte, meksikanske trommeslageren Antonio Sanchez (Pat Metheny Group o.a.), og leverer en godt sammenskrudd session fullt på høyde med dem han tidligere har utgitt med bl a Marc Johnson og Joey Baron som medspillere.

ENRICO PIERANUNZI: Smakfull italiensk-amerikansk-meksikansk mix.
ENRICO PIERANUNZI: Smakfull italiensk-amerikansk-meksikansk mix. Vis mer

Dette europeisk-amerikanske triosamarbeidet fungerer på sett og vis som en mellomting av den tradisjonelle amerikanske «pianist+komp»-modellen og den europeiske, langt mer kollektivistisk innrettede samspillmodellen der pianist, bassist og trommeslager er jevnstilt.

I DET melodibaserte repertoaret, som utelukkende består av Pieranunzi-komposisjoner, er nok italieneren mer sjef enn han får være i rene europeiske konstellasjoner, men Colley og Sanchez er så langt fra anonyme sidemen i denne musikken og bidrar sterkt til at festen på ingen måte hviler på amerikansk-inspirert italiensk tangentkunst alene. Begge er fine melodikere og skaper dynamikk med bruk av pauser, volum og intensitet, og begge swinger også med all den snert og spenst som den amerikanske tradisjonen tilsier — og ikke sjelden krever.

«Solo. The Marcevol Concert»

Renaud García-Fons

5 1 6
Plateselskap:

Enja/Musikklosen

Se alle anmeldelser

FRA samme kontinent som Pieranunzi kommer også Michael Wollny (33), tysk pianist som har høstet atskillige superlativer for den musikken han spiller sammen med bassist Eva Kruse og trommeslager Eric Schaefer i trioen [em]. Det nyeste albumet, «Wasted & Wanted», presenteres som «ikke intellektuell eller akademisk jazz, men heller som ekstremt energifyllt musikk med nær telepatisk interaksjon.» Og videre: «Slikt energinivå nås sjelden innen jazz.»

Mulig det. Personlig synes jeg Michael Wollny's [em] låter som en mer pretensiøs og mindre interessant kopi av The Bad Plus, med monoton flatbanking av akkorder og temmelig dilettantiske melodier som de mest framtredende kvalitetene.

MICHAEL WOLLNY'S [em]: Pretensiøst og kjedelig i ekkoet av The Bad Plus.
MICHAEL WOLLNY'S [em]: Pretensiøst og kjedelig i ekkoet av The Bad Plus. Vis mer

Wollny er muligens en teknisk skarp pianist, men hvis hans musikk — inkludert Mahler, Schubert og Kraftwerk i påfunn-versjoner - er morgendagens jazz, er jeg lykkelig over å tilhøre gårsdagen.

DEN franske kontrabassisten Renaud García-Fons, derimot, er en dagens musiker som med sin 5-strengs bass knytter ulike tidsepoker og musikksjangrer sammen på fascinerende vis.

«Solo. The Marcevol Concert»

Renaud García-Fons

5 1 6
Plateselskap:

Enja/Musikklosen

Se alle anmeldelser

På konsertopptaket (lyd-cd og dvd) «Solo. The Marcevol Concert» er han innom toneganger fra øst og vest, middelalder og samtid, og formidler det hele alene med kontrabassen, bue og litt elektronikk.

Akademi-utdannede García-Fons (49) er tidligere medlem av L'Orchestre de Contrebasses og har også spilt i det franske Orchestre National de Jazz. På solokonserten demonstrerer han monsterteknikk og tonefylde både når han klimprer og stryker, og den femte basstrengen gir ham mulighet til å klinge som både cello, bratsj og fiolin — noe han utnytter uten blygsel.

RENAUD GARCÍA-FONS: Superbassist i grenseløs musisering.
RENAUD GARCÍA-FONS: Superbassist i grenseløs musisering. Vis mer

Måten han bruker elektronikk og instrumentalferdighet på, antyder at en konsert med ham og Arild Andersen i improvisert samspill kunne bli en lytteropplevelse av dimensjoner.

Men inntil en festivalsjef kommer på den ideen, får vi nøye oss med å leke med tanken.

«Solo. The Marcevol Concert»

Renaud García-Fons

5 1 6
Plateselskap:

Enja/Musikklosen

Se alle anmeldelser