Live-published photos and videos via Shootitlive

Anmeldelse: Eurovision-finalen

Eurovision-finalen låt for låt

1. Israel «I Feil Alive» - IMRI

IMRI vinner helt klart på energi, glimt i øyet og en relativt smittsom elektropop-låt som til overmål skiller seg ut fra veldig mye av det andre hakket mer saktegående sangene som har preget de innledende rundene. Ankepunktet er at han fortsatt synger småsurt.

2. Polen «Flashlight» - Kasia Moś

Denne patosladede kraftballaden fremstår ikke mer spennende i finalen enn den gjorde i de innledende rundene. Kasia synger bra, men mangler evnen til å begrense seg. Det er full pondus fra første spadetak og man føler at man har hørt denne type divamateriale hundre ganger før.

3. Hviterussland «Story of My Life» - Naviband

Det er ingenting å si på humøret til våre venner fra Hviterussland, men den smørblide duoen har åpenbart ikke fått hjelp fra en sangpedagog siden sist. Det gaules og kaukes etter alle kunstens regler. Når det er sagt, så er deres folkanummer moro å se på da. Og jaggu ble det ikke et lite tungekyss på tampen der. Skal det være, så skal det være.

4. Østerrike «Running on Air» - Nathan Trent

Nathan Trent gjør det han gjør best, billig Ed Sheeran-pastisj med koko scenografi. Det er ikke krise vokalmessig, men låten er mer irriterende enn den er fengende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. Armenia «Fly With Me» - Artsvik

Artsvik leverer bedre enn i semfinalen. Hun synger bra, virker litt mer behersket og det merkes at låten har voksepotensiale selv om den mangler et ordentlig hook. Men det er noe hypnotisk over den gyngende grooven.

6. Nederland «Lights & Shadows» - O’G3NE

Kraftsøstrene fra Nederland har åpenbart hørt mye på klassiske rock- og pop-sangere opp gjennom oppveksten. De har også åpenbart gode gener hva stemmeprakt angår. Problemet er låten i seg selv føles gammel og utdatert ut. Da kan man levere som bare det på det tekniske.

7. Moldova «Hey Mamma» - Sunstroke Project

Da var brudefølget tilbake. Dette er så klassisk Eurovision som man bare kan få det. Idiotisk fengende og helt skrullete på samme tid: Etno-EDM med sax og fele og en scenografi til å grine av. Garantert pallplasering. Stå på Epic Saxguy!

8. Ungarn «Origo» - Joci Pápai

Joci må ha meg unnskyldt, men det er dessverre noe tafatt over den sørgmodige folkrapen til ungareren. Han mener det sikkert det han formidler, men sangen går liksom ingen vei.

9. Italia «Occidentali’s Karma» - Francesco Gabbani

Det skal ikke stå innsatsen når italieneren Francesco inntar podiet: Fargesprakende scenografi, heftige dansetrinn og en gorilla som breaker. Refrenget sitter som en kule og salen kauker med til denne smektende latino-popen før vi har kommet midtveis. Det kan gå veien, dette.

10. Danmark «Where I Am» - Anja Nissen

Det er kjedelig å være kjip mot Anja Nissen, for hun synger utvilsomt veldig bra. Hun fremstår også som tryggheten selv på scenen, men denne typen balladeri i 2017 er så fryktelig uinteressant og velprøvd.

11. Portugal «Amar Pelos Dois» - Salvador Sobral

Salvador Sobran er utvilsomt et unikum i denne sammenhengen. Han synger med hjertet utenpå dressjakken, mens fiolinene gråter vakkert i bakgrunnen. Det at han tydeligvis har glemt å gre håret før han gikk på scenen gir han et ekstra lag med autensitet. Koko vakkert.

12. Aserbajdsjan «Skeletons» - Dihaj

Jeg vet ikke helt hva man skal si om scenografien. Hun synger om alkymi og har en dresskledd hest på scenen. Jaja, sangen er ganske fin. Det er godt å høre at noen kan tillate seg å være litt bakpå også. Distansert og kald elektronika av ganske godt merke hva Eurovision-standard angår.

13. Kroatia «My Friend» - Jacques Houdek

Er det noe som heter monoett? Kroatias Jacques er i alle fall i et syngespill med seg selv. Den røslige sangeren serverer opera og klassisk smørpop så affektert som bare den mest inderlige musikalartist kan gjøre det. Det låter urkomisk eller tragisk, alt etter som. Alvorlig ment kan det i alle fall ikke være, eller?

14. Australia «Don’t Come Easy» - Isaiah

Det er ingenting å si på det unge sangtalentets vokale egenskaper, men det er liksom ikke så mye å hente her ellers. Det er en relativt standard kraftballade med mye sterke følelser, lange blikk og det er stort sett det.

15. Hellas «This is Love» - Demy

Sjelløs og tannløs Euro-trance er det Hellas har sendt til Eurovision denne gangen. Demy er akkurat like anonym som materialet hun fremfører, og det kan jo umulig gå bra?

16. Spania «Do It For Your Lover» - Manel Navarro

Manel har flørteblikket godt innøvd og resten, tja - det tror jeg han har glemt. Teksten komisk platt og sangen hans like så.

17. Norge «Grab the Moment» - JOWST

Man må vel være ærlig med seg selv og si at vi neppe vinner med denne sangen. Den er litt for snill og subtil for en konkurranse av dette formatet, men av EDM-innslagene er den absolutt av de beste, og JOWST leverer en upåklagelig innsats. «Grab the Moment» har anthem-aktige kvaliteter, men det tar kanskje et par gjennomganger å få øre på dem. Så da får vi bare se hvor eventyret ender denne gangen.

18. Storbritannia «Never Give Up On You» - Lucie Jones

Endelig en ballade som har noe for seg. Den er klassisk og moderne på en gang og Luci klarer både å holde tilbake og dra på når låten krever det. I tillegg har hun en tander og fin klang. Litt mye peking, men heisann, dette var slettes ikke verst.

19. Kypros «Gravity» - Hovig

Hovig skilte seg positivt ut blant alle de saktegående låtene som flanket han i semifinalen. Han synger jo ikke spesielt bra og låten er litt vel repetativ, men den har et rytmisk sug i bunnen som trekker deg inn i sangen.

20. Romania «Yodel It!» - Ilinca & Alex Florea

Hver sin smak, tror jeg vi må si her. Det er jo denne type bidrag som setter farge på konkurransen, men du store min for et uhellig sammensurium av en låt dette er. Det er bare å legge seg ned på kne og be til høyere makter om at denne ikke vinner, ellers kommer vel folk til å jodle som besatt frem til en eventuell finale i Romania i 2018.

21. Tyskland «Perfect Life» - Levina

Gjesp. Tyskland synger om det perfekte liv, men det er i alle fall ikke den perfekte låt tyskerne har tatt med seg til Kiev. Tredjerangs voksenpop totalt blottet for snert og karisma.

22. Ukraina «Time» - O. Torvald

Vertslandet slår et slag for rocken. Det spørs om rocken som sjanger blir noe rikere av det O. Torvald har å by på. Det er temmelig pregløse saker bandet serverer, men pytt, ekstrapoeng for å gjøre noe som ingen andre har våget å ta i denne gangen.

23. Belgia «City Lights» - Blanche

Belgia serverer en låt proppet med nerve i årets Eurovision. Blanche har en særpreget og lun stemme som virkelig rører ved noe. Hun virker hakket mer trygg på seg selv denne gangen. Denne sangen beviser at man ikke nødvendigvis trenger et prangende refreng for å lykkes.

24. Sverige «I Can’t Go On» - Robin Bengtsson

Sverige er selvsagt frempå når det gjelder veivalg. «I Can’t Go On» er tidsriktig retro-pop, men Robin Bengtsson er ikke nødvendigvis en sanger man vil huske i overskuelig fremtid. Det er ganske ordinære saker han leverer, selv om han har god flyt på tredemøllen.

25. Bulgaria «Beautiful Mess» - Kristian Kostov

En av de fineste balladene i denne runden. Kristian har også en behagelig stemme og tilstedeværelse. Dog, sangen mangler kanskje et eller annet som gjør at den blir ved deg når lampene er slukket.

26. Frankrike «Requiem» - Alma

Det går for seg på storskjermen i dette nummeret. I forgrunnen serverer Alma vekselvis smektende ballade-pop og hoftevrikkende danserytmer. Det ser bedre ut enn det låter.