Eurythmics

Verden trengte ikke dette comebacket fra 80-tallsduoen.

Verden trengte ikke dette comebacket fra 80-tallsduoen.

Om det er Marilyn Mansons suksesscover av «SweetDreams» som har fått Annie Lennox og Dave Stewart til å lage plate sammen igjen, er ikke godt å si. Men i åpningslåta «17 Again» siterer de i alle fall sin egen hit. Påfunnet er småmorsomt, og det hever en ellers traurig låt.

«Peace» kan saktens trenge litt drahjelp: Lennox og Stewart gjør et uinspirert og grått comeback, preget av god vilje og rutinert omgang med anstendig popmusikk - og av at de har blitt to ganske kjedelige og middelaldrende musikere.

I forrige tiår mestret Eurythmics å lage catchy hitlåter som var både smarte, mørke og glamorøse. Kvikkheten og understrømmene er nå erstattet med statisk og trett midtlivspop. Annie Lennox er sytete på en svulstig måte når hun synger om den gangen hun var ung og ikke hadde noe tid å miste. Det skjer i låta «Forever», en av platas bedre låter. Eurythmics leverer også helt ok midt i gata-pop med «I Saved the World Today» og «Peace Is Just a Word».