Eva Bratholm

20 år gammel tagg Eva Bratholm seg til et sommervikariat i lokalavisa. Vel installert kunne hun høylydt opplyse at hun ikke var kommet for å skrive notiser. Hun har fått viljen sin.

- Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke frika mer ut i ungdommen. Satt oppe om nettene og drakk rødvin med venner og sånt. «Du har kastet bor livet ditt på arbeid», sa Andreas Hompland til meg en gang, og han har helt rett. Forøvrig har jeg aldri

angret på yrkesvalget. Det stemte fra første dag.

Eva Bratholm har forberedt seg til intervjuet. Sommeren er kommet, og vi sitter ute og nyter sola og den glitrende sjøen. Hun ramser opp favorittene sine og vil gjerne ha med alle sammen, siden hun nå en gang har tenkt gjennom dem på forhånd.

- Hobby. Javel. Da jeg jobbet i Dagbladet, ble Sissel Benneche Osvold og jeg enige om at hvis vi noengang ble spurt om hobbyene våre, skulle vi svare løvsag. Endelig fikk jeg bruk for det!

Det velkjente glipet mellom fortennene kommer til syne. Hun har klart å beholde det, til tross for reguleringsfascistene som kjeppjagde henne gjennom barndommen.

- Men der var mora mi bestemt. Faren min hadde akkurat det samme, så det er en slags familiegreie. Men da jeg bodde i USA begynte hele styret på nytt. Tannlegene var etter meg hele tida.

De fire åra som USA-korrespondent sitter friskt i minnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg elsket hvert minutt av den tida. Kunne vært der både åtte og seksten år hvis jeg hadde fått lov. USA er et åpent storsamfunn med et enormt informasjonstilfang, og det er stor interesse i Norge for alt som kommer derfra. Sånn sett er det en kremjobb

å være USA-korrespondent.

Eva og mannen Petter Nore hadde med seg to små unger på flyttelasset til USA. Petter hadde jobb i Verdensbanken, men det første halvåret var han hjemmeværende husfar. Det førte til noen hevede øyenbryn i bankmiljøet.

- Det var faktisk enklere å kombinere barn og jobb der borte. Alt er så tilrettelagt at mange problemer forsvinner.

Etter hjemkomsten er det blitt et barn til. Både Clara (13), Edvard (9) og William (5) kom til verden rett etter stortingsvalg.

- Det er nok noen som har merket seg akkurat dette, men det er jo litt pussig. I tre valg stiller jeg på skjermen med diger mage. Så ungene mine er ikke akkurat født i dølgsmål.

Clara er oppkalt etter en av hovedpersonene i «Åndenes Hus», og Edvard fikk navnet sitt etter Sjevardnadse.

Selv har Eva Margaret som mellomnavn.

- Jeg er oppkalt etter den britiske prinsessen. I det hele tatt er det britiske kongehuset ganske sterkt representert i familien vår hva angår navn.

- Kommer det kanskje en liten Diana også?

- Nei, detgjør det altså ikke.

DA EVA TRAFF PETTER

sto han på en bussholdeplass i Stjørdal og gnagde på et brød.

- Vi skulle gå den samme turen i Sylene. «Herregud, hva er det for en tulling som står og gomler på et helt kneippbrød», tenkte jeg. Siden har vi holdt sammen.

Petter har en diamant i øret og møtte en gang opp på jobben i olje- og energidepartementet i en nepalesisk kjortel.

- «Men Nore, har De glemt å ta av Dem pyjamasen», sa sjefen. Han er ikke helt A4, han mannen min, sier Eva og virker riktig så fornøyd med det.

Evas karriere startet i Arbeider-avisa i Trondheim, gikk via Arbeiderbladet og Dagbladet til NRK.

- Jeg var veldig ambisiøs. Litt sånn kjekkasdame. Da jeg endelig fikk sommerjobb i Arbeider-avisa, var jeg klar for de store oppgavene. Å dra rundt på laksefestivaler og intervjue treskjærere var nok spennende, menø...

Eva ble hentet til politisk avdeling i Dagbladet av daværende sjefredaktør Arve Solstad.

- På en fuktig fest fikk alle passet sitt påskrevet av redaktøren. Udugelige idioter og bondeknøler hele gjengen. Og jeg hadde for små pupper, ler Eva og titter nedover soltoppen.

- Etter tre barnefødsler har han faktisk fått rett, sukker hun.

NÅR EVA IKKE JOBBER

i Lørdagsrevyen, bader hun i bøker. «Bokbadet» er hjertebarnet hennes.

- Jeg har et lidenskapelig forhold til lesning og litteratur, og det å få forberede seg og så lage et program med bare prat med en forfatter i tre kvarter, det ser jeg ikke på som en byrde.

- Hvilke forfattere har gjort størst inntrykk?

- Dag Solstad. Når jeg spurte om noe, sa han «Herregud, har du ikke lest boka, da?». John Irving var også morsom. Han kom rett fra et litteraturseminar i Finland hvor han hadde snakket foran 25 triste finske bibliotekarer, og tok helt av på stemninga på

Rockefeller.

- Hvem er drømmeforfatteren i «Bokbadet»?

- Peter Høegh skulle jeg gjerne intervjuet. Og Isabel Allende. Nei, forresten, hun er for nedadgående. Toni Morrison! Henne har jeg veldig sans for.

- Du virker utrolig godt oppdatert i intervjuene dine. Hva er hemmeligheten?

- Det er ingen hemmelighet; jeg er veldig godt forberedt. Men jeg gjør det med glede.

Det er politikk som har vært Evas felt som journalist.

- Hva er det som fascinerer deg sånn med politikk?

- Politikk er ingen eksakt vitenskap. Det er rom for det irrasjonelle og for følelser og stemninger. Derfor blir det aldri forutsigelig og alltid spennende.

EVA BRATHOLM ANER

ikke hvor mange ganger hun har blitt spurt om hun er datteren til jusprofessor Anders Bratholm. Det er hun ikke.

- Vi har snakket om det, Anders og jeg, og kommet fram til at det ikke gjør noe om folk tror det. Vi ligner jo faktisk litt, også. Det kunne jo vært mye verre!

Derimot oppdaget Eva for noen år siden i et familielag at hun er i slekt med Carl I. Hagen. Jonas Wold har også noen Bratholm-gener flytende rundt i blodet.

Kankje like bra at hun har en jusprofessor som substituttpappa. Dessuten har hun hatt Nils Arne Eggen som klasseforstander og norsklærer.

- Han var en strålende lærer; rolig, avbalansert og inspirerende.

Den godeste Nils Arne gjorde en god jobb der også, han.

For når Eva ønsker velkommen til Lørdagsrevyen havner selv Rosenborg i andre rekke.