LÆREPLANEN: - Vi har nok kunnskap om fem- og seksåringene i skolen, og de folkevalgte må sørge for at kunnskapen allerede nå blir førende for utviklingen av læreplanen, skriver innsenderen. Her besøker statsminister Erna Solberg Jar Skole ved skolestart i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
LÆREPLANEN: - Vi har nok kunnskap om fem- og seksåringene i skolen, og de folkevalgte må sørge for at kunnskapen allerede nå blir førende for utviklingen av læreplanen, skriver innsenderen. Her besøker statsminister Erna Solberg Jar Skole ved skolestart i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Seksårsreformen:

Evaluering av seksårsreformen kan komme for sent

Akkurat nå revideres læreplanen og skal skrelles ned til færre mål. Allerede neste høst skal den være ferdig, og i bruk fra 2020. Dermed kan evalueringen av seksårsreformen komme for seint til å få noen innvirkning ny læreplan.

Meninger

Igjen skal tillitsfulle fem- og seksåringer fylle klasserommene for første gang. Fulle av forventninger om å lære å lese og skrive, forventninger om en ny hverdag sammen med andre store barn, om nye vennskap og lek på skolegården.

Heldigvis vet de ikke at klasserommene kan være så fulle at blyanter må spisses hjemme så medelever ikke forstyrres. At det veldig raskt blir tekstoppgaver i matematikk. At det er nasjonale kartleggingsprøver til våren i lesing og matematikk, slik at disse fagene ofte dominerer timeplanen og lekseplanen.

Men igjen, heldigvis møter elevene dyktige og omsorgsfulle lærere som gjør hva de kan innenfor dagens rammer for at barna skal ha det godt på skolen.

Det har skjedd mye det siste året. Skoleforskere forteller at ett år tidligere skolestart siden 1997 ikke har gitt barna økt læringsutbytte.

Forskere har funnet ut at mye utelek i barnehagen virker som en vaksine mot konsentrasjonsproblemer og ADHD i skolen.

Professorer og psykiatere har slått alarm om at skolen gjør mange barn utmattede og kan gi dem psykiske lidelser.

Det forskes på hvorfor gutter får dårligere resultater enn jenter, og hvorfor elever blir skolelei i tidlig alder.

Vi har fått en lærernorm som har satt en standard for antall lærere per barn, men som dessverre ikke sier noe om klassestørrelse.

Og det er enighet på Stortinget om at Seksårsreformen (L97) skal evalueres.

Samtidig revideres læreplanen. Den skal skrelles ned til færre mål så elevene kan lære mer i dybden. Planen skal være ferdig allerede neste høst og være i bruk fra 2020. Mange er derfor bekymret for at evalueringen av seksårsreformen vil komme for sent til å få noen innvirkning på den nye læreplanen. Akkurat nå utarbeides den fag for fag. Hvis vi forandrer målene for første og andre trinn, vil det gi en katapulteffekt på de øvrige trinnene.

Derfor må flere grunnleggende og prinsipielle spørsmål stilles allerede nå, som: -Hvordan skal den nye læreplanen i større grad ta hensyn til kunnskapen vi har om våre yngste elevers behov?

- Bør barna arbeide med tverrfaglig og lekpreget begynneropplæring i stedet for vanlige fag?

- Hvordan skal vi tydeliggjøre at dette er et overgangsår fra barnehage til skole? - Bør førsteklassingene ha en egen plan som skiller seg fra resten av den målstyrte læreplanen?

Vi har nok kunnskap om fem- og seksåringene til å diskutere disse spørsmålene, og de folkevalgte må sørge for at kunnskapen allerede nå blir førende for utviklingen av læreplanen. Vi vet blant annet at de trenger mye bevegelse og lærer gjennom lek. Det finnes både forskning, litteratur og fagfolk å støtte seg til.

Professor Peder Haug sier vi må tenke på premissene som lå til grunn for Reform 97. Den gang ble barna lovet det beste fra både barnehagens og skolens tradisjoner. Nå bør dette komme på plass igjen, så vi sikrer at det er samsvar mellom barnas faktiske utviklingsbehov og det de møter i første klasse. Først da tar vi fem- og seksåringene på alvor, og sørger for «barnets beste» slik vi er forpliktet til gjennom Barnekonvensjonen artikkel 3,1.