«Evan Almighty»

Humørløs komedie.

FILM: «Evan Almighty» er oppfølgeren til den relativt severdige publikumssuksessen «Bruce Almighty» fra 2003, der Jim Carrey vikarierer som Gud i et par dager, og med det mister både jobb og kjæreste. Carrey er ikke med i denne filmen.

Godt for ham. Sannsynligvis takket han nei etter å ha lest manus. I stedet følger historien en bi-karakter fra «Bruce Almighty», tv-ankeret Evan, spilt av et av Hollywoods heteste komikernavn for øyeblikket, fratpack-medlem Steve Carell.

Evan har beveget seg fra TV-skjermen og inn i politikken. Og i det han leser kveldsbønn får han besøk fra skaperen, som nok en gang spilles av Morgan Freeman. Evan får til oppgave å bygge en eksakt kopi av Noahs ark. Bare slik kan han redde menneskeheten, blir han fortalt.

På autopilot

Dette høres i mine ører ganske morsomt ut. Det blir dessverre aldri det. Hadde man målt kvalitet etter størrelse på budsjett og antall dataeffekter, så hadde «Evan Almighty» derimot vært en vinner. Filmen er den dyreste komedien gjennom tidene, og spekket med dataanimasjoner. Resultatet er av den sorten som hadde fått Donald Trump til å fly i flint og sparket folk til den store gullmedaljen. Vi snakker ekstremt dårlig utnyttelse av penger, for å si det mildt.

Filmen undervurderer sitt publikum, og repeterer vitser og forklarer poenger til det uendelige. Plottet er syltynt og handler hovedsakelig om å kle Carell opp med løsskjegg og kjortel, for så å pepre ham med fugleskitt.

Skuespillet er nærmest uutholdelig, Carell går på autopilot og hans kone, spilt av Lauren Graham, går konstant med et dårlig skjult smil om munnen. Merkelig, siden hun spiller forsmådd og trist kone. På den andre siden er det hyggelig for regissør Tom Shadyac at det iallfall er en person som finner dette miserable forsøket på en komedie underholdende.