UVÆR: Venezuelas president de siste fjorten år, Hugo Chávez, hilser sine trofaste tilhengere i øsende regnvær idet han avsluttet valgkampen på Avenida Bolívar i Caracas torsdag. For første gang har opposisjonen, ved Henrique Capriles, mulighet til å vinne over ham. Foto: AP / The Miami Herald / Pedro Portal
UVÆR: Venezuelas president de siste fjorten år, Hugo Chávez, hilser sine trofaste tilhengere i øsende regnvær idet han avsluttet valgkampen på Avenida Bolívar i Caracas torsdag. For første gang har opposisjonen, ved Henrique Capriles, mulighet til å vinne over ham. Foto: AP / The Miami Herald / Pedro PortalVis mer

Evangelistens tid

Venezuela og Latin-Amerika kommer til et veiskille søndag, skriver Einar Hagvaag.

Uansett utfallet av president-valget i Venezuela søndag blir det aldri som før. Og det går mot et veiskille i latinamerikansk politikk. For første gang har opposisjonen mulighet til å vinne over president Hugo Chávez, som i 14 år har styrt landet ganske egenhendig. Hans «bolivarianske revolusjon» har seilt på grunn. Hans forsøk på å samle Latin-Amerika og lede verdensdelen inn i åpen kamp mot USA førte til splid i stedet for samling, og i stedet for leder ble han verdensdelens urokråke.

Den tidligere så hjelpeløse opposisjonen har klart å samle seg om den 40 år gamle Henrique Capriles Radonski, med ry som en god guvernør i delstaten Miranda og som medlem i Kongressen. Han lå ti prosent etter Chávez på meningsmålingene ei uke før valget, men har tatt kraftig innpå, og sist søndag samlet han et folkehav i hovedstaden Caracas.

Chávez har vist seg nervøs i slutten av valgkampen og manet sine trofaste til å holde koken. Samtidig har han sleivkjefta som vanlig, kalt motstanderen «middelmådig», «guttunge» og «et null». Tidligere har han kalt ham både «fascist» og «nazi», nokså vanvittig ettersom mormora flyktet fra ghettoen i Warszawa og fire oldeforeldre døde i Treblinka. Tilhengere av Chávez har angrepet ham på grunn av hans jødiske aner på morssida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Chávez sier Capriles tilhører høyresida, men han har støtte fra de partiene som tilhører Den Sosialistiske Internasjonalen. Det politiske forbildet til Capriles er Luiz Inácio «Lula» da Silva, Brasils forrige president, som førte en sosial velferdspolitikk med markedsøkonomi. Chávez og Lula sto for to ulike veivalg for venstresida. Forbildet for å samle opposisjonen er Concertación i Chile, samarbeidet mellom sosialistene og kristelig-demokratene etter diktaturets fall. Nå sitter en fauna av partier sammen ved det de kaller Bordet for Demokratisk Samling. Og de har lært av fadesen i 2005, da de ikke deltok i parlamentsvalget og ga Chávez eneveldig makt.

Chávez har i alle år som president opptrådt som en fjernsynsevangelist. I fjor talte han visstnok 75 timer og 20 minutter til folket gjennom fjernsyn, med en topp på nesten ti timer i ett 13. januar. Men nå er frafallet blant de troende stort. Likevel er det ganske enestående at han kan bli gjenvalgt for seks nye år. En president med alvorlig sjukdom bak seg, etter 14 års styre, men ei lang liste av brutte valgløfter, med en blomstrende korrupsjon rundt seg, i et samfunn plaget av vold hvor hovedstaden har nest flest drap i året av alle verdens byer ville i de fleste land gå mot et sikkert nederlag. Men ikke i Venezuela, ikke Chávez.

Chávez fikk i fjor kreft og ble operert to ganger på Cuba. Mens han var utenlands styrte han hjemlandet fra en mobiltelefon. Det forteller adskillig om hans styreform. Han har ikke bygd opp livskraftige politiske institusjoner som kan videreføre revolusjonen, som uansett aldri kom, heller ikke noe politisk parti eller bevegelse som er i stand til å fortsette politikken. Han har ingen politisk arvtaker.

58 år gamle Chávez erklærer seg nå helt frisk. Han har sunget, danset og holdt sine sedvanlige sprudlende taler i valgkampen. Men det har ikke vært like ellevilt som før.

Chávez har møtt døden, som han har sagt, men seiret. Om han nå skulle vinne, så har han møtt en motstand som han ikke har møtt tidligere. Derfor kan han ikke fortsette som før uansett om han fortsetter som president. Opposisjonen vil stille ham til ansvar for brutte løfter, for alt det som aldri ble gjennomført i «den bolivarianske revolusjonen».

Chavez utfordret Lula, Venezuela utfordret Brasil, om lederskapet i Latin-Amerika. Det var naturligvis dødfødt. Chávez fikk bare med seg Castro-brødrene på Cuba og Daniel Ortega i Nicaragua, mens Evo Morales i Bolivia og Rafael Correa i Ecuador bare delvis og av egne grunner spilte på lag. Chávez skulle fullføre livsverket til sitt store forbilde Simón Bolívar om å samle Latin-Amerika. Militære begge to, «menn på hesteryggen», begge møtte solnedgangen.

Mange venezuelanere ser bakover i historien foran valget. Bøker om historie selger utrolig godt. Filmen «Diktaturets tid» om en tidligere diktator går for fulle hus. Hvert nytt regime har omskrevet historien, så folk vil ta historien som er fratatt dem, tilbake, sier historikere.

Et bind i Venezuelas og Latin-Amerikas historie går mot slutten. Det kan hete «Evangelistens tid», og om Chávez vinner kan han skrive epilogen. Om Capriles vinner begynner et nytt bind.