Eventyr for alle

Imponerende eventyrutvalg som henvender seg til et flerkulturelt Norge.

BOK: Den har fått en tvetydig forhåndsomtale, eventyrboka til prinsesse Märtha Louise som nå lanseres. Helt konkret besto saken i at den avdøde oversetteren Odd Bang-Hansen står bak oversettelsen av tre H.C. Andersen-eventyr som er brukt i samlingen.

Etter en felles redaksjonell språkmal ble endringer gjort i Bang-Hansens oversettelser. Det dreide seg om et punktum som er tatt bort, og oppdatering av konsonanter som at drog ble til dro, ligne til likne. En glipp fra oversetterredaktørens side gjorde at arvingene ikke var informert om dette. Sønnen Pål Bang-Hansen rykket derfor sporenstreks ut og beskyldte en helt uvitende Märtha for å være både løgner og hykler. Et angrep så grovt og ute av proporsjoner at bare en kongelig ville måtte finne seg i det ute å kunne ta til motmæle.

67 eventyr

Pål Bang-Hansen skal få både punktumet og konsonantene tilbake igjen, men først i neste opplag. I boka som nå lanseres står prinsessen oppført som hovedredaktør, og de to habile Kirsti Birkeland og Kirsti Lyhman som medredaktører. De tre har samlet 67 eventyr fra hele verden, til første bind i trilogien «Eventyr fra jordas hjerte».

Mange av eventyrene er kjent fra før: «Kvitebjørn kong Valemon», «Rapunsel», «Den flygende hollender» m.m. Ellers har et hovedformål vært å samle eventyr fra hele verden, representative for landene de kommer fra. Her har redaktørene gjort et imponerende arbeid. Fra Alaska kommer «Hvalens sjel og dens brennende hjerte». Fra USA «Sagnet om Jernbane-Bill», bygget på livet til Morris Slater, kjent som Sørstatenes svarte Robin Hood. Et poeng er å speile flerkulturelle Norge, og her er blant annet to eventyr fra Pakistan, samlet og oversatt av en pakistansk førskolelærer.

Forklarende

Hvert enkelt eventyr er illustrert av en tegner fra det respektive land. Det er særdeles vellykket, og gjør samlingen variert, samt at de ulike illustrasjonene forsterker eventyrets nasjonale egenart. I tillegg har flere av eventyrene en forklarende innledning, og egne faktabokser. Som for eksempel at bengal-tigeren er den eneste menneskeetende tigeren i verden.

Det ironiske med den utskjelte eventyrboka er at den redaksjonelle grundigheten framstår som nesten litt i overkant ordentlig. Hver oversetter er nevnt i tre ulike sammenhenger. Her er ordforklaringer og rettighetshavere. Redaktørene har skrevet hvert sitt informative etterord, samt at Märtha Louise har forklarende tekster innimellom, enkle og barnevennlige om magiske tall og eventyrskikkelser.

Isolert sett er dette en sympatisk eventyrbok. Fullt så sympatisk framstår ikke det gigantiske markedsapparatet rundt. Her bruker Bazar prinsessetittelen for hva den er verd: «Konseptet» har fått fellesnavnet «Märtha Louises eventyrlige verden»: Den består av salgsivrige turneer, lydbøker, og et nettsted med ridende hester.

Gullsnirkler

Også bokas egen illustratør utviser en ellevill prinsesseiver. Her er et helsides foto av Märtha i rosa prinsessekjole. Sidene er pyntet med gullsnirkler og hjerter og border. Uthevede setninger bølger over eventyrsidene. Dette virker kun forstyrrende på eventyrenes egne illustrasjoner. Den litt glorete forsiden viser jorda med et hjerte i midten. Det henviser til et nyskrevet eventyr om jordas begynnelse, skrevet av en svensk tekstforfatter, Et markedspåfunn som visstnok blir forklart i de neste utgivelsene.

Alt i alt er dette likevel en anbefalelsesverdig eventyrsamling. Med tanke på hva andre kongelige har funnet på i historiens løp, burde vi være takknemlige for en prinsesse som bedriver noe så uskyldig og meningsfullt som å samle eventyr til dagens barn. Så får vi heller godta at hun av og til tar en aldri så liten svipptur til de høyere sfærer. Sånt gjør visstnok eventyrprinsesser en gang iblant.