Eventyr for voksne

Sprudlende fantasi.

BOK: For første gang har en av voksenbøkene til Neil Gaiman blitt oversatt til norsk, tidligere har et par av de utmerkede barnebøkene hans vært tilgjengelige. Gaiman er mest kjent for å ha skapt tegneserien «Sandman», og «Stjernestøv» - hans andre roman - bygger også på en tegneserie, som han og Charles Vess laget for ti år siden. Magi og fantasi «Stjernestøv» er et eventyr for voksne, med hekser og fortryllede prinsesser og enhjørninger og det som skal til av magiske og fantastiske ingredienser, men det har også to andre særpregede elementer: Gaimans ustoppelige fantasi og like boblende skriveglede. «Stjernestøv» er en uforutsigbar, skummel, morsom og romantisk beretning om unge Tristran Thorns opplevelser i Alvenia. Landsbyen Wall har en mur som skiller den fra landet Alvenia, og hvert niende år holdes et stort marked på enga utenfor muren. Hit kommer folk fra alle verdens kanter for å handle med vesener fra Alvenia, og her treffer Tristrans far Dunstan - på den tida da Charles Dickens fortsatt var en ung mann, som det står - en vakker ung kvinne som han blir godt kjent med. Ni måneder etter er Dunstan gift med en annen kvinne, men en kveld dyttes en kurv med et spebarn inn i Wall gjennom åpningen i muren. Dunstan og kona oppdrar lille Tristran som deres felles barn, og alt går som det skal inntil Tristran er 18 og det holdes et nytt marked. Stjernepike Tristran er dypt forelsket i vakre Victoria Forester, og hun vil oppfylle hans høyeste ønske hvis han kan finne stjernen som i samme øyeblikk falt fra himmelen. Han legger i vei inn i Alvenia, men stjernen viser seg å være en vakker ung jente ved navn Yvaine, og mange andre er ute etter henne - med helt andre hensikter. Forskjellen på et vanlig eventyr og et Gaiman-eventyr er at han ikke alltid synes «så levde de lykkelig alle sine dager» er den optimale slutten. Ikke at det ender tragisk, heller, men alt er ikke så opplagt som det kan se ut til. Uansett er «Stjernestøv» et svært underfundig lite eventyr, og det er god flyt over Sverre Knudsens oversettelse. Og nå er det vel også lov til å håpe at Kagge får oversatt Neil Gaimans virkelige mesterverk, romanen «American Gods» fra 2001?