MUSIKAL: «Snødronningen» er bygd opp som en hinderløype av forstyrrelser som Gerda (Katrine Dale) må gjennom før hun kan finne vennen Kai (Stian Isaksen).

Han forsvant den natten trollspeilet sprakk og verden ble litt kaldere. Nå er han fange hos den onde snødronningen (Siren Jørgensen), men det vet ikke Gerda.

Hun vet bare at hun må finne ham, og hun trekkes mot nord.

Dyrebar kråke Vidar Magnussen evner å tillegge dyr troverdige menneskelige egenskaper (tidligere vist i «Jungelboken»). Det gjør han også i «Snødronningen».

Pål Rønnings språkmektige kråke er oppsetningens mest gjennomførte rolleskikkelse; nysgjerrig, lojal og kreativ blir han Gerdas nyttigste og mest trofaste følgesvenn.

Eirik del Barco Soleglads reinsdyr (med nøkternt sinnelag, saktmodig røst og finnmarksdialekt) er også et festlig bekjentskap.

Med en dramaturgi som består av en lang rekke møter med en lang rekke ulike mennesker i ulike miljøer er det ikke til å unngå at et flertall av de menneskelige skikkelsene blir av stikkordstypen, men også de mest sentrale figurene er spinkelt skissert; den modige, varme Gerda, den motstandsdyktige og lengtende Kai og den ondsinnede, skumle Snødronningen.