Eventyr i øltåke

«Hjelp, vi er russ» er rølp for russen og ingen andre.

FILM: Ingen skal si noe på den kommersielle teften til produksjonsselskapet Tappeluft, regissør og manusforfatter Kenneth Olaf Hjellum og medmanusforfatter Stig Frode Henriksen, som sender «Hjelp, vi er russ» ut i verden i ukene der norske vordende eksamenskandidater øser ut penger på plastdupeditter og rødt lerretstøy, bare det har den magiske påskriften «Russ 2011».

Det de får igjen for investeringen i en eventuell kinobillett, er en rufsete, rølpete komedie, som sømmer seg både målgruppen og bakmennene som også har «Tomme Tønner» og «Død Snø» på samvittigheten. Sjarmen er der absolutt. Like absolutt er ikke sjarmen tilstrekkelig til å veie opp for de uforløste historietrådene og den fomlete omgangen med filmkomedien.

Lokal-tv-latter
I Ødvåg, et minimalt tettsted så dypt inne i Nordmøre at kassettspillerene ikke er blitt erstattet av noe mer nymotens, drømmer Markus (Erlend Fougner) om å reise til russetreffet i Stavanger.

Drømmen knuses da russekassa stjeles, men Markus og et sammenrasket kobbel outsidere får kloa i en skranglete minibuss og vender frontlysene sørover. På veien møter de hissige bygdeoriginaler og alternativt anlagt folkehøyskoleungdom og opptil flere jenter med få motforestillinger mot å kle av seg på overkroppen.

Øl, sprit, spy og ymse kroppslige aktiviteter er gjennomgangstemaer, som seg hør og bør. Men morsomst er den mer uskyldige humoren, som parodiene på lokal-tv-stasjonen med reportere som konstant holder mikrofonen foran ansiktet på de som blir intervjuet og oftere enn ikke klarer å klippe midt i en setning.

«Hva?!»
Ellers viser Hjellup skuffende lite forståelse for komediefaget ved å insistere på overdrevne og dvelende reaksjonsshots. Eksempel: Den russefiendtlige rektoren (Are Kalvø) hveser til eleven som truer med ikke å komme på avslutningsfesten: «Da blir det ikke vitnemål på deg!». Storøyet elev: «Hva?!». Og her skifter vi bilde.

«Hva?!» er altså ikke en spesielt god punchline, det er ikke den som scenen bør tone ut på. Så kan det kanskje være en trøst for Bjørnar Nilsen Øksenvåg, som gestalter Robert og er belemret med den odiøse replikken, at hans komiske timing ellers er den beste i det sympatiske unge ensemblet, og at han og Erlend Fougner er en tiltalende og ganske velformulert duo i hovedrollen.

Upretensiøs
Minst like irriterende er de tekniske tilkortkommenhetene, som når utvekslingseleven Yao Ming (Vinh Duy Nguyen) stuper ut av et vindu, og sekundet etter sees løpende vekk på føttene han umulig kunne landet på. Gjør ett take til, for svingende.

«Hjelp, vi er russ» er avslappet og upretensiøs, laget for en særs spesifikk målgruppe, med utgangspunkt i dens minste felles multiplum. Ambisjonene er nesten svimlende lave. Den som vil se en annen filmatisk skildring av norsk russ med større sosial fingerspissfølelse kan jo oppsøke Edith Carlmars Bedre enn sitt rykte fra 1955. Men der er det altså ikke en eneste pupp.