Eventyr i rommet

Med en genmanipulert katt i hovedrollen introduserer Bringsværd science fiction for barn.

BOK: Kaptein Puma er en krysning mellom menneske og katt, skapt for å klare ekstreme forflytninger i tid og rom.

Reisekameraten Mini er en maskin, med både godt utviklet tenkeevne og følelser. Sammen reiser de i stjerneskipet «Rocambole», på jakt etter liv i andre solsystemer.

Fra sju år

Den drevne sciencefictionforfatteren Tor Åge Bringsværd har dykket i noe av sitt eget litterære utgangspunkt, og presenterer nå en barneserie med galaktisk operasjonsradius og mye teknologifantasering. Bringsværd demonstrerer igjen sans for hva som kan fenge.

Stort sett klarer han å kombinere det kompliserte med det enkle, slik at fortellingen lever for barn fra sju års alder.

I den første boka oppdager Kaptein Puma og Mini den gule planeten. Her møter de jungelfolkene Paparorokene og Kokowawaene, som ligger i strid med hverandre. I neste bok reiser de nordover til den kalde delen av planeten. Her råker de borti de forskremte abelsnaserne, som blir fullstendig dominert av den datamaskinen de selv har funnet opp.

Krig og fred

Bringsværd opererer stødig i de store dimensjonene samtidig som historien blir nær. Han har fått fram noen morsomme og personlige hovedfigurer, og de opplever spennende saker. Det er en god balanse mellom det eksotiske og det kjente. Det som skjer i bøkene, er også velegnet til å skape refleksjon om verdensrommet, om forholdet mellom mennesker og maskiner, om krig og fred, om fremmede kulturer.

Men det er en tydelig nivåforskjell mellom disse to første bøkene i det som kanskje blir en lang serie. Der den første boka er enkel og direkte, blir den andre boka komplisert og uoversiktlig.

Sterke farger

Der den første boka er teknologisk fascinerende, blir den andre boka nesten nerdete.

Dette kan oppleves som en nedtur for leserne, som selvsagt ikke har noen modningstid mellom bøkene, men starter på nummer to dagen etter at den første er unnagjort. Bringsværd har masse rutine å gå på, men han unngår ikke å etterlate et inntrykk av at stoffet kunne vært grundigere bearbeidet rent fortellingsmessig. Og det ligger jo den faren i seriekonseptet at en spinner litt for lettvint videre på et godt utgangspunkt, med det resultat at handlingstråden etter hvert blir svak.

Einar Lunden har illustrert bøkene med tydelige typer og sterke farger. Bildene varierer mellom det livlige og stemningsfulle, og nokså likegyldig fyllstoff.