Eventyr på rundpinner

- Det er norsk kulturhistorie som er i ferd med å gå i glemmeboka. Bare en håndfull profesjonelle håndstrikkersker holder stand. Norsk håndstrikktradisjon dør ut, sier Unn Søiland Dale. Hun gjør alt for å holde dem i sving, men ser ikke lyst på framtida for denne heilnorske disiplinen.

- I utlandet er Norge kjent for sin håndstrikktradisjon. Når utenlandske turister vil kjøpe håndstrikkede plagg i Norge, er det bare maskinstrikk å få.

Selv om det står «handmade in Norway» på merkelappene, betyr det at plaggene er strikket på håndmaskin. «Handknit» derimot, er ekte vare, og umulig å oppdrive. Verken Husfliden eller Heimen fører ekte håndstrikk, forteller Unn, ikke uten en viss melankoli.

Ingen lærer

Gjennom Lillunn Sport leverer hun fortsatt ekte håndstrikk til noen få utsalgssteder.

- Produksjonen er meget begrenset og vil snart være helt slutt. Strikkerskene mine er gått bort. Håndverket er i ferd med å bli glemt. En generasjon har ikke lært å strikke i skolen, og selv om strikking skal gjeninnføres i håndarbeidstimene, er det få lærere som kan håndverket godt nok til å lære fra seg annet enn «grytelapper», sier Søiland Dale.

- Jeg lærte å strikke av min store, røslige farfar i god tid før jeg begynte på skolen, og så ballet det bare på seg. Jeg strikket bestandig. Minst to strikketøy på gang hele tida i tilfelle frustrerte lærere skulle beslaglegge det ene...

Stjerne med pinner

Det var mens hun var stjernemannekeng i Paris og London at hun begynte å lage strikkeplagg mot betaling. Først til venner og kjente. Men så fikk en av hennes oppdragsgivere, motehuset Castelbajac, se en av Unns egenproduserte modeller. Castelbajac tente momentant og bestilte gensere, drakter og kåper. Ikke lenge etter leverte Unn fra Haugesund eksklusive modeller til husene Dior og Givenchy også. Og til ledende motehus i Berlin og London.

Unn kledde, bokstavelig talt, opp verdens jetsett på 70-tallet.

Keiserinne Soraya av Persia, Ingmar Bergman, Ingrid Bergman og hennes tre barn, Bo Derek, Raquel Welch, den danske kongefamilien og daværende kronprinsesse Sonja er blant dem som vandret, og vandrer, rundt i hennes strikkeprodukter.

Det gikk knapt en uke da ikke minst én av hennes strikkemodeller figurerte på førstesidene i verdens ledende motemagasiner. Etterspørselen var enorm.

- Og det morsomme er at nå er interessen for strikking i ferd med å ta seg opp igjen. Dessverre bare i utlandet.

- De franske motehusene var imponerte over hva man kunne få til med håndstrikk. De forsto ikke hvordan man kunne strikke gensere og skjørt uten en eneste søm.

Lav status

- Hemmeligheten heter rundpinne, og kvaliteten blir en helt annen enn med maskinstrikk, røper Dale.

Hun er lei for at håndstrikketradisjonen ligger på sotteseng. Dødelig såret.

- Håndarbeid er ikke vel ansett i våre dager. Strikking, brodering, veving, alle gamle kvinnesysler med tusenårige tradisjoner, er nesten glemt. Hvorfor er for eksempel rosemaling så høyt verdsatt og grundig dokumentert, mens kvinners håndverk blir bortglemt? Har det noe å gjøre med at rosemalere stort sett har vært menn?

FEIENDE FLOTT: I sitt 74. år er Unn Søiland Dale fortsatt en aktiv forretningskvinne og designer.