Eventyrblanding fra Timbuktu

Skåne-rapperen er best når han gir rom for historiene sine.

ALBUM: «Jag tenkte blotta meg helt, men fegade ut», rapper svenske Jason «Timbuktu» Diakité på sin syvende plate — annonsert som hans mest personlige til nå i karrieren. Det virker i alle fall ikke som om han har feiget ut, slik han åpenhjertig forteller om nedturer, festers mørkere sider og såre brudd med både kjærester og tidligere businesspartnere.

Kan høres ut som tung materie for deg som elsker å sprettdanse til «Alla vil til himlen, men ingen vil dø», men ikke fortvil: På «Sagolandet» er det stoff for både lett- og tungsindige sjeler.

Et kobbel ulike mennesker bidrar nemlig med produksjoner og innspill, noe som gjør «Sagolandet» til en variert plate, med innslag av både Timbuktus velkjente og oppstemte smeltedigelpop, men også kaldere hiphop-låter og mer tidsriktig, radiovennlig musikk.

Du har for eksempel ganske sikkert hørt «Kapitulera» med Susanne Sundfør på en spilleliste nær deg — et overraskende og vellykket eksperiment.  

I disse ører er det da verre med de rene jam i parken-produksjonene der samba, balkanboogie og karibiske rytmer mikses sammen og kjøres ut i høyt, forutsigbart tempo.

For selv om det er sterkt tekstinnhold i låter som «Dødsdansen», «Livets samba» og «Allt grönt», blir følelsen av å stå fanget på Olaf Ryes plass under Grünerløkkadagene for sterk når man lytter: stekeos fra en grill, noen som spiller entusiastisk på congas, ståk overalt, en stand som deler ut flyers med et slags budskap — ja, i det hele tatt et sted der det er for trangt til å tenke klart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De opphausete arrangementene stjeler oppmerksomheten fra de interessante historiene som fortelles, føles det som.

Heldigvis gjelder dette bare for et par kutt, og ofte skapes det godt med rom for Timbuktus beretninger, særlig på låtene som er mer hiphop enn pop.

Eventyrblanding fra Timbuktu

«Malmö», for eksempel, lurer produsent Tommy Tee inn en tverrfløyte-aktige sample over en ellers ganske avslappet beat, noe som kler Timbuktu godt når han tar et oppgjør med byen sin.

Denne anmelder er også veldig svak for «Dansa», en bass- og trommeløs låt basert på dunkelt tangentspill fra jazzpianist Jan Lundgren og dystre drag fra en cello. Her titter man nærmest rett inn i rapperens tinninglapp: «mina tankebanor är som autostradaer uten slut».  

Aller best blir det imidlertid når Timbuktu i bittervittige «Resten av ditt liv» ramser opp noen grusomheter han ønsker skal ramme en tidligere kjæreste.

Blant annet introduseres vi for en mulig ny pinselskategori i inferno, nemlig avdelingen der «dina hårddiskar for evigt og alltid kräsjar». For et mareritt! Nei, da er Sisyfosarbeid helt klart å foretrekke. Eller å være omgitt av flammer, særlig om man spytter dem, slik Timbuktu blant annet gjør på denne platens fine tittelspor. Tar gjerne enda mer av den slags neste gang.