SKRUPPELLØS SELVBIOGRAFI: Per Olov Enquist får skryt av Dagbladets anmelder.
SKRUPPELLØS SELVBIOGRAFI: Per Olov Enquist får skryt av Dagbladets anmelder.Vis mer

Eventyrlig fra Enquist

Mørk, livsbejaende og skruppelløs selvbiografi fra Per Olov Enquist.

Ukas bokanmeldelser

Bok: Et liv kan være så fantastisk det bare vil, men det hjelper lite hvis språket fornekter det. Dette har de færreste politikere forstått, og insisterer derfor på å skrive sine erindringer selv: Potensiell magi blir redusert til møtereferater. Forfattere, derimot, vet heldigvis når leseren er i humør for saftige overdrivelser.


Lyset
Den svenske forfatteren Per Olov Enquist har ikke levd et A4-liv. Men det mest slående med hans selvbiografi, er viljen til å betrakte sin egen historie som litteratur. Første setning lyder: «Denne islandske natt i desember 1989, meget klart vær. Man kan se stjernene, men ikke noe nordlys. Hvor er det blitt av.» Setningene gir ikke mening før på de siste sidene. Først da forstår leseren at begynnelsen er slutten: På tampen av 1980-tallet er han blitt fanget av spriten. Dager med blackout følges av innleggelse, abstinenser og rømningsforsøk. Skrive makter han ikke. Selvmedlidenheten rår. Han er en suksessrik forfatter, oversatt til en rekke språk og spilt på scener verden over. Barna er pene i tøyet og kona er både vakker og forståelsesfull. Hans svar på lykken er å pisse på seg på flyplassen i Wien. Etter flere mislykkede forsøk på tørrlegging, rømmer han til slutt i sokkelesten fra en institusjon på Island. Han løper i snøen til han ikke orker mer, og legger seg ned for å dø. Så kikker han opp på himmelen og lurer på hvor det er blitt av nordlyset.

Bibelbilder
Etter flere år med skrivesperre løsner det. Ut kommer romanen «Kaptein Nemos bibliotek» (1991), en reise tilbake til barndommen i den lille grenda Hjoggböle i Nord-Sverige, der Enquist vokste opp med en pietistisk alenemor. Faren døde et halvt år etter at Per Olov kom til verden i 1934. I «Et annet liv» følger vi Enquist videre: Gjennom studietida i Uppsala fram til debuten i 1961 og det internasjonale gjennombruddet med «Legionærene» i 1968, videre til lengre utenlandsopphold, én skilsmisse (én til etter bokas slutt), brakfiasko på Broadway og teatersuksess alle andre steder. Enquist bakser med de eksistensielle spørsmålene: Forholdet mellom det egentlige og det tilslørte, det absolutte og moralsk relativistiske, tro og overtro, og er det lov å onanere til bilder i Bibelen?

Morsom
«Et annet liv» kan leses med utbytte selv av dem som ikke er fan. Den er gjennomført nokså tørrvittig. Når mormoren dør, ber han en bønn for henne og sverger på at han ikke skal «runke en eneste gang i løpet av en hel måned». Moren bestemmer at han skal be om syndeforlatelse hver lørdag, men lille Per Olov er bare snill, og må derfor dikte opp sine synder. Lattermusklene kiles. Likeledes tårekanalene. Slik spilles selvbiografien ut, mellom det mørke og det lyse, for så å munne ut i fornyet livsgnist gjennom forsakelse. Ikke en dråpe alkohol på atten år. En mer åpenhjertig, brutal, morsom, trist, velskrevet og selvransakende selvbiografi skal du lete lenge etter.


LES OGSÅ: Disse bøkene selger best akkurat nå
Flere bokanmeldelser
Dagbladet.no/litteratur