Everything Must Go

Den enkle tredelte portrettserien på omslaget til «Everything Must Go» gjør det hele smertelig klart: Bandet er nå en trio, men viser en imponerende vilje og evne til å stå på egne bein.

Med sine intenst ladede sanger og en personlig innlevelse som støtter opp under bandets intellektuelle kvote samtidig som det tidligere gutteaktige uttrykket ivaretas, er plata en ren seier. Her er romfølelse og melodirock med et voldsomt indre anslag, og selve nerven og det faktum at vokalist James Dean Bradfield har spedd på med sine låter der det påbegynte materialet fra Richey tok slutt, gjør dette til en plate som både markerer slutten på et band, og begynnelsen på et annet. Begge står det voldsom respekt av.