URÅD: Opprørte grekere utenfor parlamentet på Syntagma-torget. De sliter med å betale fedrenes og mødrenes overforbruk.Foto: AFP/ Angelos Tzortzinis
URÅD: Opprørte grekere utenfor parlamentet på Syntagma-torget. De sliter med å betale fedrenes og mødrenes overforbruk.Foto: AFP/ Angelos TzortzinisVis mer

Evig bot uten bedring?

Påfører EU grekerne nemesis uten katarsis? Og tåler grekerne en menneskealder med forsakelse og armod, spør Einar Hagvaag.

VI ER INNE I det farligste øyeblikket i krisa i Hellas - hittil. Igjen er landet delvis lammet av allmenn streik, en logisk sett håpløs øvelse ettersom den forverrer de økonomiske pinslene som den retter seg mot. Dette kalles på spansk «desesperado» - uten håp - og mennesker uten håp har, som kjent, lite annet enn sine lenker å miste. Flere analytikere advarer mot et sosialt opprør.

Hellas er ikke der ennå. Men hva skjer når flertallet av de stolte grekerne forstår at de har en menneskealder med forsakelser og ydmykelser foran seg, hvor de som lever i dag aldri skal gjenoppstå som «grekerne fra de lykkelige tider»? Det var jo dette de drømte om da de (med oppfinnsom bokføring) slapp inn i Euroland 1. januar 2001.

DENNE UKA har statsminister Lukas Papademos slitt med å få med seg de tre partiene i hans nasjonale samlingsregjering, som i sprikende khaos består av sosialdemokratene i PASOK, de konservative i Nytt Demokrati og ytre høyre i LAOS, på de kravene som stilles av «Troikaen» av EU, Eurobanken og Pengefondet. På overtid kom de til et delvis forlik torsdag. Minstelønna skal senkes 22 prosent til 600 euro (4800 kroner) i måneden. Ytterligere 15000 offentlig ansatte skal vekk i år. Ansattes rettsvern skal svekkes. Men å kutte 20 prosent i pensjoner på mer enn 1000 euro (8000 kroner) i måneden gikk ikke og heller ikke å fjerne feriepengene, som kalles 13. og 14. månedslønn.

Dette holdt ikke for finansministrene i Eurogruppa, som krever kutt på ytterligere 325 millioner euro i årets statsbudsjett. Parlamentet må søndag vedta vilkårene i en hjelpepakke på 130 milliarder euro fra «Troikaen». Og EU vil ha skriftlige forpliktelser fra de greske partiene om å gjennomføre avtalte reformer. Dette må skje innen finansministrene i Eurogruppa møtes onsdag, ellers får ikke Hellas utbetalt penger og statskassa i Aten har ikke penger til å betale et forfall på 14 milliarder på gjelda 20. mars, det vil si statskonkurs.

SLUKET synes avgrunnsdypt, for 130 milliarder må antakelig økes til 145 milliarder euro i denne andre hjelpepakken til Hellas. I tillegg må Hellas komme til enighet med banker og andre uansvarlige långivere om å nedskrive gjelda med halvparten. På toppen av dette må renta settes ned til 3,5 prosent og løpetida økes, så det tilsvarer et tap på rundt 70 prosent. I det siste har spekulanter kjøpt gresk gjeld for 20 til 25 prosent av pålydende.

For EU er målet med dette å få den greske statsgjelda ned til 120 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2020. Få tror dette lykkes. Men om det ganske utrolig skulle gå, så må likevel ikke grekerne bare forsake åtte år av sine liv. 120 prosent er dobbelt så mye som kravet i eurosamarbeidet om under 60 prosent gjeldsgrad. Nålevende grekere som innser dette, vil naturligvis straks tenke på utvandring. Ellers vil hele livet gå med til å betale fedrenes og mødrenes gjeld. Det er et liv med nemesis uten katharsis, bot uten bedring.

Da euro ble vedtatt som felles mynt og innført var det mange oppfinnsomme bokførere i sving både i Hellas og Italia, fordi kravene om mindre enn tre prosent underskudd i statsbudsjettet og mindre enn 60 prosent gjeld av brutto nasjonalprodukt (BNP) var langt ute av syne. I Hellas var forsvarsbudsjettet hemmelig på grunn av fiendskapet til Tyrkia og utenfor statsbudsjettet. Den statseide jernbanen hadde flere ansatte enn passasjerer, og en tidligere statsråd sa at det ville ha vært billigere å frakte passasjerene gratis i drosje. Men da utstedte statsbanen aksjer som staten kjøpte (i sitt eget selskap), og det kom ikke inn i statsbudsjettet som utgift.

I 2004 spurte en da mulig naiv Peter Doukas, som etter de konservatives valgseier var utnevnt til statsråd for budsjettet, sine økonomer hva som var det virkelige underskuddet på statsbudsjettet, vedtatt et par måneder før med minus 1,5 prosent. Jo, det var minus 8,3 prosent. Han foreslo å hente øksene. Men de svarte at vi skal snart være vertskap for olympiaden, så vi kan ikke uroe folk og ha en masse streiker.

Aten fikk da en hardt tiltrengt undergrunnsbane, med flytog til ny flyplass. Men regninga er ennå ikke betalt.

LØNN OG PENSJON i Hellas er ikke mye å leve av, men arbeidskostnadene i Hellas har økt 32 prosent mer enn i Tyskland fra de begge fikk euro. Dette er tapt konkurransekraft.

Den greske økonomien tilsammen kjøper ti prosent mer fra utlandet enn den selger ut. Dette må Hellas få inn som utenlandske investeringer eller låne. Men utlandet vil verken investere i eller låne til Hellas. Og greske sparere har tatt ut 28 prosent av innskuddene fra greske banker for å flytte pengene til utlandet eller under madrassen. Den greske økonomien har krympet 12 prosent fra 2008. Da krymper skatteinntektene også.

For EU er dette ars longa og for grekerne vita brevis.