SINT: Radko Mladic i et utbrudd i rettssalen i Krigsforbryterdomstolen i Haag idag. Foto: AP / NTB Scanpix
SINT: Radko Mladic i et utbrudd i rettssalen i Krigsforbryterdomstolen i Haag idag. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Krigsforbryterdomstolen i Haag

Evig glemsel er Mladics straff

Bosnias slakter, Radko Mladic, vil bli raskt glemt etter dagens dom i krigsforbryterdomstolen i Haag. Dommen taler for seg, og ingen har interesse av å gjøre ham til martyr.

Kommentar

Det hjelper ikke Radko Mladic at han til slutt ble arrestert i den serbiske landsbyen Lazarevo, som har sitt navn fra bibelens Lasarus, han som ble vekket til live av Jesus. Noen oppstandelse blir det ikke for Mladic. Til det er den faktiske bevisbyrden mot ham for tung, og politisk blåser det sterk motvind mot ham. Det betyr både at Mladic vil tilbringe resten av livet i fengsel, og at han ikke vil få noen status som helt. For Serbia har ingen interesse av å dyrke Mladic som en nasjonal martyr. Det er i landets interesse å glemme alle ansiktene for det folkemordet Serbia startet i 1991. Mladics er ett av dem. Det er ikke for ingenting det er han som har fått navnet Bosnias slakter.

For han slaktet. Først og fremst gutter og menn, som i Srebrenica, sommeren 1995. Der general Mladic hadde kommandoen da mer enn 8000 muslimske gutter og menn ble skilt med tvang fra sine familier, kjørt bort, og skutt, mens de var under FNs beskyttelse. Det var den mest opplagte krigsforbrytelsen i Europa etter 2. verdenskrig. Det var et ledd i den kampanjen Serbias sterke mann Slobodan Milosevic startet etter sin sterkt nasjonalistiske tale på Kosovo Polje i 1989, 600 år etter slaget samme sted. Den blodige bataljen sommeren 1389, der serberne både tapte slaget, men også stanset den osmanske frammarsjen i Europa, har vært avgjørende for serbernes nasjonale selvbilde i alle år etterpå. Rollen som offer ble skapt her. Og det var den rollen som ikke skulle gjentas 600 år etterpå, da det skulle gjøres opp i Jugoslavia etter den kommunistiske diktatoren Josip Broz Titos død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milosevic startet sin kampanje for etnisk rensing i 1991, først i de østlige delene av Kroatia, der etniske kroater ble fordrevet fra sine hjem, eller drept, så i Bosnia, der republikkens muslimer og kroater led samme skjebne. Kampanjene for serbisk etnisk rensing gjorde at «alle» til slutt tok til våpen, og naboer drepte hverandre i kaoset og blodbadet som fulgte.

Det var denne kampanjen av etnisk rensing Mladic var den fremste eksponenten for, og som gjorde at ha nå er dømt for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Dommen er viktig, særlig fordi Slobodan Milosevic aldri ble dømt, han døde i fengsel i Haag, mens rettssaken mot ham pågikk. Dommen slår fast omfanget av forbrytelsene, det er ikke funnet noen formildende omstendigheter. Den politiske konteksten er - slik det må være - irrelevant for dommen.

Det var ingen formildende omstendigheter da Radko Mladic til slutt ble funnet og arrestert sommeren 2011 heller, i den søvnige landsbyen Lazarevo. Synlig svekket etter et slag, var det noe stakkarslig over krigsforbryteren som tidligere så suverent hadde bestemt over andre menneskers liv og død. Etter å ha blitt skjult først av serbisk etterretning, ble han til slutt funnet på gården til sin fetter Bradko Mladic. Lazarevo var en søvnig serbisk landsby, der folk holdt griser, gjess og høner i hagen, og kanskje hadde de ei ku på båsen i uthuset.

Det var politiske forhold som til slutt førte til Mladics arrestasjon. Det var EUs krav at han måtte utleveres for at Serbia kunne få avtaler med unionen, og starte prosessen mot et framtidig medlemskap. Slik kan man si at det til slutt var Mladic som ble ofret for Serbias vekst og framgang. Mannen som var en av de fremste eksponentene for tanken om at Serbia ikke engang til skulle spille noen offerrolle i europeisk historie, ble selv utlevert av sine egne, og dermed ofret. Det er historiens parodi. Men det er også rettferdighetens pris.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook