LIV MED MENING: Frivillige hadde merket hvert av de nye trærne med papirsløyfer i går. Framtidsdrømmer kan lett knekkes.Foto: Martine Aurdal
LIV MED MENING: Frivillige hadde merket hvert av de nye trærne med papirsløyfer i går. Framtidsdrømmer kan lett knekkes.Foto: Martine AurdalVis mer

Evig liv gror i Nordmarka

Den lille spiren til et tre foran meg er bare ett år gammel. Om 99 år skal treet bli ei bok.

Kommentar

Om man ser bort fra religiøs tro, finnes det én reell mulighet til å leve videre etter sin død: Å skape noe som overlever deg. For de fleste av oss betyr det å få barn. Enkelte makter å skape kunst som tåler tidas tann: vakre bilder, bygninger eller ord.

Om hundre år er allting glemt, skrev Knut Hamsun. For 111 år siden. Setningen er siden da blitt et begrep i norsk språk. Ordene hans lever videre, selv om han ikke kunne vite det selv.

«Future Library Forest» finnes allerede på Google Map. Vi var et underlig følge på rundt 100 mennesker gjennom Nordmarka i går, med den kanadiske stjerneforfatteren Margaret Atwood og den skotske kunstneren Katie Paterson i front. Målet var et lite område som ble snauhogd i fjor, til fordel for planting av 1000 nye, små trær.

Litteraturstudenter hadde stått tidlig opp og knyttet små papirsløyfer rundt spirene, så vi ikke skulle tråkke på dem. De hadde kokt kaffe og delte ut sjokolade og sitteunderlag. Mange tørket tårer under seremonien da forfatteren høytidelig overleverte manuskriptet «Scribbler Moon» til Oslo ved kulturbyråden.

Den lille jenta som satt noen meter bortenfor meg er den eneste blant oss som kan ha realistisk håp om å teksten, som ikke skal offentliggjøres før i 2114. Forfatteren lo da hun avslørte tittelen: «Den er både ideen om å skrive, og ideen om tid. Her er med andre ord mye rom for spekulasjon.»

Framtidsbiblioteket får et eget rom i det nylig påbegynte hovedbiblioteket som bygges i Bjørvika. Tømmeret fra fjorårets hogst skal brukes til å innrede det. Hvert år de neste 99 åra skal et nytt manuskript innlemmes i samlingen. Så lenge hun lever vil Katie Paterson komme til Oslo for en ny, årlig seremoni. Samtidig vokser de 1000 nye trærne opp. I dag offentliggjøres forfatter nummer to.

Menneskets ønske om evig liv har formet religioner, besettelser og kreativ galskap. Da Paterson og Atwood møttes til en samtale på Deichmanske hovedbibliotek i går, uttalte biblioteksjef Kristin Danielsen at hun alltid har syntes Hamsuns begrep om 100 år har vært deprimerende. Som om det ikke spiller noen rolle hva hun gjør, hva hun bruker livet sitt til. Det blir glemt likevel. Future Library representerer det motsatte.

«Det handler om håp, sier Margaret Atwood selv. «Håp om at mennesker fremdeles vil lese bøker. At biblioteker fremdeles finnes. At det fremdeles vil være mennesker.»

100 år er ikke lenger unna enn at håpet om dette er lysegrønt. I 2114 vil skogen hogges, manuskriptene åpnes og bøker trykkes. Margaret Atwoods ord vil overleve henne selv. Hennes evige liv vokser i Nordmarka.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook