Evig ung

TRONDHEIM (Dagbladet): Bob Dylan gjennomførte en ren greatest-hits-konsert uten at det et øyeblikk ble patetisk, da han startet europaturneen ute i strålende sommervær i går kveld. Det gjør bare en som er «Forever Young».

Jo da, han tok den også - en passende hilsen fra en 60-åring som fortsatt gjør over 100 konserter i året, og som i morgen og torsdag skal glede fansen i Bergen og Langesund med et sett som er så langt fra geriatrisk avdeling du kan tenke deg.

Olav Tryggvason snudde riktignok ryggen til hedersmannen på scenen fra sin framskutte plass på torget, men hadde ingen grunn til det. Og byens andre stoltheter, RBK, fikk spille så mye de ville, om det så var på direkten på TV2. For i går var det Dylan som telte, for første gang i trønderhovedstaden.

Dvorak

Og publikum som lot seg lokke til torget i tusentall rusler fornøyde hjem etter 140 minutter med Dylan. 28 minutter forsinket, etter at toner fra Dvorak og en blid sol varmet opp et tålmodig publikum som sto tett som en sildestim i Trondheimsfjorden, kom han ut.

Kledd i sin mørke dress starter han akustisk og begynner umiddelbart å vippe fram og tilbake med venstrebeinet. Dylan har aldri sunget pent, og sangen er ikke blitt penere med årene. Men den er ikke blitt verre heller, kanskje bare enda litt mer rusten og slitt i kantene.

Og da er alt som det skal være.

Skranglete

Gjennom i alt 20 låter veksler han elegant mellom akustiske og elektriske avdelinger, og mellom country, viser og rock'n'roll, med overraskende reine og «ordinære» rett-fram-versjoner av låter fra hele sin 40 år lange karriere.

Dylan og firemannsbandet åpner riktignok litt vel skranglete, men tar seg fort inn.

Bare én låt, «Standing in the doorway», er hentet fra hans siste studioplate «Time Out of Mind» (1997), mens Oscar-vinneren «Things Have Changed» (fra filmen «Wonder Boys») selvfølgelig får åpne rekken av i alt sju (!) ekstranumre.

Ingen sologitarist

Over to timer seinere avslutter han med en elektrisk «Highway 61 revisited» og den kanskje fineste versjonen vi kan huske å ha hørt av «Blowin' in the wind»: akustisk og trestemt med hjelp fra Dylans to utmerkete medgitarister.

Og det leder oss inn på kveldens lille apropos: Dylan begynner riktignok å bli en gammel mann, men det er bare én ting som begynner å ruste på mannen. Han bør slutte å spille sologitar, det skulle ikke vært lov å fomle så mye med strengene når man har gitarister av Charlie Sextons og Larry Campbells kaliber på hver side.

Dylans gitarstil - og ikke minst hans tilnærming - minner mer og mer om Willie Nelsons, men Dylan mangler hans virtuositet.

Men bortsett fra det kan Dylan gjerne holde på i 20 år til. Gårsdagens forestilling vitnet ikke akkurat om en mann på vei ut.

Så det er bare å glede seg - også for de mange som skal på Roskilde-festivalen. Han blir aldri for gammel til den heller, 60-åringen fra Hibbing, Minnesota. Og gudskjelov for det!

<B>RUSTER IKKE:</B> I går kveld skinte Bob Dylan om kapp med sola i Trondheim.