Evig ungdom

Sonic Youth er et av de mest innflytelsesrike bandene i moderne musikkhistorie. Etter 23 år synes frontkvinne Kim Gordon at de er et bedre band enn noensinne.

NEW YORK (Dagbladet): -  Egentlig er det ikke noe stor forskjell mellom «Sonic Nurse» og de andre albumene vi har gitt ut.

Vokalist, bassist og gitarist Kim Gordon (51) snøfter litt av spørsmålet.

-  Vi har spilt inn skiva i et annet studio, og det er det. På den annen side har vi mer kompliserte låtstrukturer nå enn det vi hadde før. Vi har blitt et mye bedre band.

DAGBLADET ER PÅ BESØK

i Sonic Youths øvingslokale og innspillingsstudio i New York. Kim Gordon sitter på en nedslitt sofa. På den andre siden av rommet står et massivt miksebord. Gitarene henger på rekke og rad nedover gangen, og noen har tapet et cd-cover av Serge Gainsbourgs «Histoire de Melody Nelson» opp på veggen. Resten av Sonic Youth - gitaristene Thurston Moore og Lee Ranaldo, pluss trommeslager Steve Shelley - tasser rundt i gangene.

-  Når man først begynner å spille musikk, har man en masse rå energi. Det at du ikke helt vet hva du gjør, er noe av det som appellerer mest til folk. Seinere blir det vanskeligere å reprodusere denne energien, men vi har kompensert ved å bli flinkere til å spille på instrumentene våre.

SONIC YOUTH BLE

dannet i 1981 av Kim, Thurston, Lee og trommeslageren Richard Edson. Navnet er en hyllest til den legendariske MC5-gitaristen Fred «Sonic» Smith. Det er også en henvisning til de mange jamaicanske gruppene som på den tida brukte ordet «youth» i bandnavnet.

-  Da vi begynte å lage musikk, var «noise» et negativt ladet uttrykk. Nå er det et etablert sjangerbegrep og en vital musikkscene, sier Kim.

Sonic Youth har på mange måter omdefinert rocken. Da Kim, Thurston og Lee møtte hverandre, var de alle en del av New Yorks eksperimentelle no wave-scene, og delte en felles fascinasjon for støykomponisten Glenn Branca. Som band fusjonerte de den fysiske energien til The Stooges, de eksperimentelle kvalitetene til The Velvet Underground og avantgardens intellektuelle tilnærming til kunst. Lydbildet lener seg tungt på feedback og sonisk støy.

-  Thurston arrangerte en festival som het «The Noise Fest» i 1981. Det var egentlig en ironisk referanse til en nattklubbeier som hadde uttalt at alle bandene på den tida hørtes ut som støy. Det er morsomt at uttrykket har blitt stående.

KIM GORDON OG THURSTON MOORE

giftet seg i 1984. De fikk datteren Coco i 1993, og flyttet litt seinere ut av New York, til New Hampshire.

-  Etter at vi flyttet ut av New York, har vi sett byen i et helt nytt perspektiv, sier Kim.

-  Det ble lettere å bruke den som objekt for tekstmateriale. «NYC Ghost and Flowers» fra 2000 var det første albumet vi skrev ettertrykkelig om New York. Vi ønsket å fokusere på at avantgarden og undergrunnsscenen fortsatt eksisterer. Folk omtaler byen som regel bare som shoppingbyen New York. Men den rommer så uendelig mye mer.

Studioet til Sonic Youth ligger på Murray Street - i området newyorkerne kaller The Financial District. Det er et steinkast fra World Trade Center. Bandets forrige album er oppkalt etter gata.

-  11. september utsatte innspillingen av albumet. Vi var nesten ferdige, og hadde bare tekstene igjen. Politiet sperret av området i ukevis. Til slutt fikk vi slippe inn hvis vi kunne legitimere at vi hadde noe her å gjøre. Det var som å være i en spøkelsesby, alle bygningene var tomme.

Kim smiler ironisk.

-  Det eneste stedet det fantes folk var toppløsbaren nede i gata. Hun peker bort på miksebordet på den andre siden av rommet.

-  Da vi endelig kom tilbake var det helt kaos. Alt var dekket av støv. Miksebordet er fortsatt ikke helt seg selv. Fullførelsen av albumet ble likevel en slags terapi for oss. Musikken ble vårt arkitektoniske tilfluktsområde. Derfor valgte vi å kalle albumet «Murray Street».

MIKSEPULTEN FUNGERER

tydeligvis fortsatt. Mens vi snakker med Kim, har det nyeste medlemmet av Sonic Youth - postrock-helten Jim O'Rourke - satt seg ned ved det. Han jobber iherdig mens Kim snakker. O'Rourke produserte «NYC Ghosts And Flowers» i 2000, og har siden blitt fast inventar i gruppa. «Sonic Nurse» er det tredje albumet han er med på.

-  Det var helt naturlig at Jim skulle bli en del av bandet, sier Kim.

-  Han har samme musikksmak som resten av oss.

Gjennom åttitallet var Sonic Youth innom flere små plateselskaper. De første ep-ene ble utgitt på Glenn Brancas Neutral Records. Bandet var også innom den legendariske undergrunnslabelen SST. I 1989 inngikk bandet et samarbeid med storselskapet David Geffen Company.

Avtalen er kjent som en av de frieste platekontraktene i bransjehistorien, en kontrakt som siden har dannet mal for egenrådige artisters avtaler med multinasjonale selskaper: Den ga dem full kreativ kontroll over egen musikk. Bandet fikk også anledning til å opprette labelen SYR for å gi ut smalere musikkprosjekter. I tillegg hadde de adgang til å rekruttere nye band til plateselskapet. Det var Thurston Moore som i sin tid overtalte DGC til å gi Nirvana platekontrakt.

DE ULIKE BANDMEDLEMMENE

i Sonic Youth har også flere soloprosjekter under beltet, og snart kommer et samarbeidsprosjekt mellom Sonic Youth og saksofonisten Mats Gustafson - «Heidros 3 - a Tribute To Patti Smith» - ut på det lille, men anerkjente Oslo-selskapet Smalltown Supersound.

Det er ei plate som åpenbart står Thurston Moores hjerte nært, for Kim Gordon har ikke engang hørt om den.

-  Nei. Det vet jeg ikke noe om. Du er den andre som spør, sier Kim.

«SONIC NURSE» er bandets 17. album.

-  Denne gangen hadde Thurston en del låtmateriale han hadde tenkt å bruke på ei soloplate, sier Kim.

-  Så bestemte vi oss for å lage ei Sonic Youth-skive isteden. Han kom med låtene, og så jammet resten av bandet over dem. I tillegg skrev vi noen nye låter. Slik ble «Sonic Nurse» til.

Da den viktige musikknettsiden «Pitchforkmedia.com» i 2002 kåret åttitallets beste album, var det Sonic Youths «Daydream Nation» fra 1988 som endte på førsteplass.

-  Vi er bare en del av det musikalske vokabularet, sier Kim.

-  Og jeg håper at ingen noen gang kommer til å se på oss som et institusjonalisert rockeband.

I boka «Our Band Could Be Your Life» av Michael Azerrad har hun derimot et litt annet syn på sin egen plass i musikkhistorien. Der sier hun: «Vi har vært innflytelsesrike fordi vi har vist folk at de kan lage akkurat den type musikk de har lyst til». Kurt Cobain hadde nok vært enig.

FORFENGELIGE GAMLINGER: Da fotografen spurte om hun kunne ta bilde av hele bandet, var pressekvinnen i tvil. «Men de har ikke sminke på seg,» sa hun. Vi fikk lov likevel. Så her har vi Sonic Youth anno 2004: Kim Gordon, Thurston Moore og Lee Ranaldo. Skjult bak Gordon: Steve Shelley.