Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Evigunge Einstein

Det er snart hundre år siden Albert Einstein revolusjonerte vår oppfatning av universet med sin relativitetsteori. Boka ble nylig kåret til en av verdens mest betydningsfulle bøker blant hundre professorer. Nå foreligger den i ny utgave på norsk.

Dette er relativitetsteoriene:

Professor Øyvind Grøn bruker store ord i sitt innledende essay om Albert Einstein og relativitetsteorien. Det er helt nødvendig.

- Moderne kosmologi begynte med en tidsskriftartikkel av Albert Einstein i 1917. Til da var universet et fjernt, utilnærmelig område, forbeholdt filosofi og religion. Med relativitetsteorien fikk fysikken et redskap til å håndtere verden, sier Øyvind Grøn.

Alt utvider seg

Han har i en årrekke holdt forelesninger i relativitetsteori ved Universitetet i Oslo. Han bringer Albert Einstein i nærkontakt med moderne kosmologi via et gåtefullt stoff som kalles vakuumenergi .

Bare ordet lyder som en umulighet. Men ikke for relativitetsteoretikere:

- Da Einstein arbeidet med sine store teorier, ble universet oppfattet som statisk. Fiksstjernene hadde sin faste plass på firmamentet, noe annet hadde knapt vært tenkelig siden Aristoteles' tid, sier Gran.

Ideen om at universet utvider seg, var så fantastisk at Einstein i 1917 nektet å ta muligheten for et ekspanderende univers i betraktning. Han innførte i stedet den «kosmologiske konstant».

- Hadde Einstein våget å stole på sine opprinnelige likninger, ville han forutsagt universets ekspansjon. I historiebøkene har Hubbels fått æren. Og Einstein innrømmet at han hadde gjort «sitt livs største tabbe».

Med pedagogisk velvilje forklarer Øyvind Grøn at jordkloden raser av sted med til sammen 370 kilometer i sekundet: Jorda roterer rundt sola, sola roterer rundt Melkeveiens midtpunkt, og Melkeveien beveger seg i forhold til senteret i vår lokale hop av galakser.

Enden er fjern

- Hvor skal det ende?

Professor Øyvind Grøn har tatt doktorgraden på vakuumenergi, og er på hjemmebane nå:

- Det avhenger av vakuumenergien, og «den kosmologiske konstant» kan faktisk tolkes som vakuumenergi.

- Så Einstein hadde rett likevel?

- Ja, på en måte, mer eller mindre mot sin vilje. Vakuumenergi kan utgjøre mesteparten av universets samlede masse, samtidig som den virker frastøtende. Mengden av vakuumenergi avgjør om universet for alltid skal utvide seg, eller om tyngdekraften etter hvert skal «snu» ekspansjonen, slik at universet klapper sammen til noe som likner på et nytt Big Bang.

Før kjempesmellet

- Sier relativitetsteorien noe om tilstanden før kjempesmellet?

- Mange fysikere viker tilbake for temaet, fordi tida ble skapt i Big Bang.

Men professor Øyvind Grøn redegjør gjerne for spekulasjoner som ikke er i strid med Einsteins teorier:

- Den britiske fysikeren Stephen Hawking har prøvd å forestille seg universet før Big Bang som et «topografisk skum», kaotiske skyer som uavlatelig skaper nye univers. Noen tror altså at «vårt» Big Bang er et av utallige, og at «vårt» univers er et av de vellykkede, i den forstand at det har frambrakt vesener som kan observere det.

Av ingenting

- Men nøyaktig hvordan kan noe bli til av ingenting?

- Kvantefysikken har påvist at energi - som er lik masse, ifølge Einsteins mest berømte likning E=mc2 - oppstår og forsvinner i ørsmå glimt, i en heksedans av korte fluktuasjoner. Det eksisterer med andre ord ikke noe absolutt tomrom.

- Nå nærmer vi oss science fiction. Tror du det er mulig å reise til andre galakser eller til andre univers - om de fins?

- Andromedatåken, vår nærmeste nabogalakse, ligger to millioner lysår borte. Avstanden er så enorm at et menneskeliv ikke strekker til, med mindre romskipet nærmer seg lyshastigheten. Da vil tida stanse opp, og romfareren være evig ung. Men da øker også massen mot det uendelige, og behovet for energi nærmer seg uendelig. Alt ifølge Einsteins teorier.

Snarveier

- Altså umulig. Fins det andre reiseruter?

- I en fjern framtid kan vi kanskje se andre verdener gjennom «markhull», snarveier gjennom tid og rom. Forestill deg en mark som kryper rundt på eplet. Den korteste veien mellom to punkter går tvers gjennom.

- Smart. Men i praksis?

- Å lage et markhull så stort at et menneske slipper gjennom krever negativ energi. Like mye negativ energi som Jordas masse.

- Er det mulig?

- Alt dette er mulig ifølge Einsteins teorier. Og relativitetsteoriene blir bekreftet hver eneste dag. Men først må vi vite hva den gåtefulle vakuumenergien virkelig er...

FAMILIE: Albert Einstein sammen med barn og kona Mileva Maric.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media