ULIKE LÆRINGSBEHOV: «Vi trenger en balanse, der skolen tar vare på læringsbehovet hos elever på alle nivå», skriver innleggsforfatterne fra Universitetet i Stavanger. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen
ULIKE LÆRINGSBEHOV: «Vi trenger en balanse, der skolen tar vare på læringsbehovet hos elever på alle nivå», skriver innleggsforfatterne fra Universitetet i Stavanger. Illustrasjonsfoto: Frank KarlsenVis mer

Evnerike barn og drop out

Vi må støtte og inspirere alle, også de evnerike, til å fortsette utdanningsløpet.

Debattinnlegg

Sofie A.E. Høgestøl skriver i en kronikk i Dagbladet 16. januar at også smarte elever blir skoletapere. Hennes påstand om at forskning i prosjektet Skoleklar viser at inntil 20 prosent av de som dropper ut av skolen er evnerike, er feil.

Forskningsprosjektet Skoleklar ved Universitetet i Stavanger konsentrerer seg om barns overgang fra barnehage til skole. Prosjektet ser nærmere på hvordan selvregulering, oppmerksomhet og sosiale ferdigheter påvirker barns læring det første skoleåret. Barna som blir fulgt i prosjektet er mellom fem og sju år gamle, og prosjektet har dermed ingen forutsetning for å si noe om hvordan barna klarer seg videre i utdanningsløpet.

Et delprosjekt i Skoleklar skal se nærmere på hvordan barn med høyt akademisk potensial klarer seg i skolen. Målet er å identifisere barn med høyt akademisk potensial i fem- til seksårsalderen. Det er samlet inn data, men disse er ikke analysert eller publisert. Internasjonal forskning, blant annet fra USA (California Dropout Prevention Network, 2003; Harsin, 2006) viser at mellom 10 og 20 prosent av elever som slutter på skolen er evnerike. I Norge har vi ennå ikke forskning på området, og det gjenstår å se hva situasjonen er her til lands.

Vi er, som Høgestøl, bekymret for oppfølingen av evnerike barn i norsk skole. Internasjonal forskning viser at en av de vanligste årsakene til frafall blant disse barna er misforhold mellom elevens evner og skolens tilbud. En forskningsrapport fra Danmark (2011) viser at 20 prosent av elevene mener skoleoppgavene de får tildelt, ikke er utfordrende. Dersom de evnerike ikke får utfordringer tilpasset sine evner, er faren stor for at de kjeder seg og mister motivasjon og lærelyst. Til slutt kan de droppe ut av skolen (Mathias, 2006).

En studie gjennomført av Senter for atferdsforskning (i dag Læringsmiljøsenteret) mellom 2001 og 2004 viser at opplevd akademisk og emosjonell støtte fra lærer stiger i takt med elevens karakternivå. Unntaket er de med høyeste karakterer. Disse rapporterte om mindre støtte fra lærere enn andre elever (Cosmovici Idsøe et al, 2009).

Det er gjort mye for å løfte de svakeste elevene. På samme måte trenger de evnerike tilpasset undervisning. Vi trenger en balanse, der skolen tar vare på læringsbehovet hos elever på alle nivå. Slik kan vi støtte og inspirere alle, også de evnerike, til å fortsette utdanningsløpet. Det er hele samfunnet tjent med. Vi trenger norsk forskning slik at læringsbehovet til disse barna blir identifisert og ivaretatt.