Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ewo, Jon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvordan ble du forfatter?

- Jeg ble forfatter fordi jeg liker å fortelle historier til folk. Og da mener jeg ikke vitser og skrøner, men historier som fengsler leserne og får dem til å sluke side for side av boka fram til slutten.

Før jeg begynte å skrive fantes historien bare som «filmer» oppi hodet. Da jeg ble forfatter bestemte jeg meg for at jobben min var å beskrive de filmene så godt som mulig. Jeg var 19 år da jeg for alvor begynte å tenke på å bli forfatter. Den sommeren hørte jeg Jan Erik Vold lese dikt på en plate som het «Ingentings bjeller» og jeg tenkte at det var skikkelig kult at det gikk an å skrive dikt på den måten. Helt fritt for rim og vanlig rytmeskjema. Nesten som små historier. Det vil jeg også gjøre.

Og så skrev jeg dikt i flere år. Noen få ble trykt. Resten havnet ikke i en skuff, men i søpla hvor den hørte hjemme. På begynnelsen av 80-tallet skrev jeg min første novelle og fikk den på trykk i Vinduet. Og dermed begynte ballen å rulle for alvor. Den første boka mi utkom etter at jeg hadde syslet med skriving på si i ca 10 år.

Hva er din beste leseropplevelse?

- Det hadde blitt for mange å ramse opp her. La meg i stedet nevne tre gode leseropplevelser fra fjorårets bokhøst:

John Irving, «Enke for et år». Noe av det fine med boka er at du skjønner at Irving elsker å fortelle en historie. Det ligger mye skriveglede i denne teksten.

De fleste bøker er jo skrevet etter en slags formel. Det er noe forutsigbart over dem. Med denne boka får du stadig overraskelser, og det synes jeg er noe av det flotteste med den.

Tomm Kristiansen, «Mørk safari». Dette er en biografi om oppdageren H.M.Stanley. Men forfatteren har skrevet denne biografien på en litt annen måte enn vanlig. Det er ingen kjedelig oppramsing av fakta og årstall. I stedet prøver Kristiansen å forstå Stanley og hva som fikk han til å oppføre seg som han gjorde. Drivkraften inni mannen. For dette er en bok som også handler om menneskets skyggesider. Og forfatteren får dette fram på en utrolig god måte.

Dag O. Hessen, «Darwins verden». En strålende fagbok for ungdom. Endelig en fagbokforfatter som også tør å spøke med så ærverdige emner som Darwin og utviklingslæren. Layouten er utradisjonell, noe jeg mener vil slå godt an hos ungdom. Dessuten har boka en haug med nettadresser for dem som vil fordype seg i mindre emner i teksten.

Hvem er dine litterære forbilder?

- Det avhenger av hvilken genre jeg skriver i. Når det gjelder barnebøkene så lurer nok Roald Dahl og Ole Lund Kirkegaard i bakhodet, mens med voksenkrimbøkene dreier det i retning av Tom Clancy og Jan Guilllou.

Hvordan liker du å jobbe?

- Som forfatter må jeg vel høres litt kjedelig ut. Jeg er svært disiplinert og sitter på et eget skrivekontor som jeg har i Oslo sentrum. Fra ca 9.00 til 16.00 fem dager i uken. Når jeg skriver på en bok har jeg lagt dette opp helt skjematisk. Jeg vet ca hvor mange ord boka kommer til å bli og jeg vet når jeg kunne tenke meg å bli ferdig. Og da er det bare å regne ut hva jeg må skrive hver dag for å komme i havn. Og det skjemaet holder jeg. Men så skriver jeg også mer enn én bok i året.

Hva er ditt forhold til Internett?

- Det beste med Internett, som egentlig er et utrolig rotete sted, er e-post-muligheten. Det letter arbeidet enormt når det gjelder å sende manus, forespørsler, hjelpe elever som skal skrive særemne om meg, osv.

Det nestbeste er at det finnes utrolig mye kunnskap der ute. Jeg har brukt Nettet mye til research til bøker. Problemet er at det ikke fantes en bibliotekar der fra begynnelsen som kunne ordne alt i et system som fungerte.

Jeg holder i disse dager på å lage en ordentlig hjemmeside, og håper den skal være oppe i løpet av mars.

Favorittlinker:

Søkemotoren HotBot