Exit Amanda?

Amanda-showet må bli billigere, sier fjernsynsdirektør Hans-Tore Bjerkaas i NRK, og filmbransjen skjelver i buksene, for de frykter nedleggelse.

Resten av folket føler trusselen mindre påtrengende. Mange av oss har nok en viss forståelse for at det Hollywood-komplekset som preger det årlige TV-showet fra Den norske filmfestivalen i Haugesund, er avleggs.

  • Noen kunne til og med finne på å kalle det harry. Og spørsmålet blir: Er Amanda-showet noen god reklame for norske filmer?

Forrige gang det var noen påfallende offentlig diskusjon om Amanda-showets form, var det tanken om en utvidelse av showet til en nordisk begivenhet som var den aktuelle foranledningen. En fristende tanke, også i dag, når vi ser på våre naboers filmsuksesser internasjonalt. Noe å bryne seg på for norske filmskapere. Men særlig aktuelt er det neppe.

  • NRKs største Amanda-problem har kanskje ikke vært den kostbare Oscar-formen, men at filmene har vært så gamle. Og det er de jo fortsatt. Det er forrige års filmproduksjon som bedømmes i Amanda-sammenheng, og når showet går av stabelen i slutten av august, betyr det faktisk at enkelte filmer er halvannet år gamle.

Hvor er publikumsinteressen for slike antikviteter?

Her i avisa har vi tidligere slått til lyd for at NRK burde lære av hvordan Canal+ dekker den spanske Amanda-varianten på den årlige filmfestivalen i San Sebastian.

  • Canal+ fikk på nittitallet en bagatell av en million kroner for å følge hele festivalen med et lite team med reportere. Selve prisutdelingen ble avviklet på en halvtime, men forut for utdelingen var det et grundig reportasjeprogram om de forskjellige filmproduksjonene.

På samme måte som i Cannes er filmene i San Sebastian rykende ferske og er i ferd med å bli lansert, eller har nylig vært vist på kino. Det er altså snakk om et nyhetsprogram om film.

  • Distributørene er lykkelige, filmbransjen er lykkelig, og TV-selskapet er lykkelig, for de slipper å øse ut hundretusener på et likegyldig show med store skarer med teknikere og kamerafolk med kostbare dietter, og kostbare underholdningsartister.

Det er snakk om en programtype som er fokusert på hva det egentlig skal handle om. Det TV-publikummet som er mer interessert i å se mennesker gå opp og ned av trapper med glitter i håret, kan jo alltid finne noe annet å se på.

Vær så god, NRK. Ideen koster fortsatt bare ni kroner i kiosken.