GAMMEL KAMP, GAMLE KRAV: Likestillingsloven ble vedtatt i 1978, men ikke alle krav er blitt innfridd. Bildet er fra en demonstrasjon på Karl Johans gate i Oslo i 1984. Foto: Ole A Buenget / Samfoto / NTB Scanpix
GAMMEL KAMP, GAMLE KRAV: Likestillingsloven ble vedtatt i 1978, men ikke alle krav er blitt innfridd. Bildet er fra en demonstrasjon på Karl Johans gate i Oslo i 1984. Foto: Ole A Buenget / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Exit likestillingsloven?

Det blir ikke bedre diskrimineringsvern for alle om lovverket når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn samtidig svekkes.

Meninger

En av regjeringens fanesaker i likestillingspolitikken er en ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Etter to år med utredning, er saken nå på høring. Som landets to største hovedorganisasjoner for kvinner i arbeidslivet er vi svært bekymret for konsekvensene av forslaget.

For det første fordi det foreslås mange endringer som vil svekke det samlede lovverket.

For det andre fordi en felles lov innebærer avvikling av Likestillingsloven, som har vært og fremdeles er det viktigste lovmessige verktøyet for likestilling mellom kvinner og menn i Norge.

Det er ikke første gang det diskuteres å lage en felles lov hvor kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og andre diskrimineringsgrunnlag skal dekkes av en og samme lov. Regjeringen bygger sitt forslag på Graverutvalgets innstilling, som ble lagt fram i 2009.

Den gang valgte imidlertid den sittende regjeringen å skrinlegge forslaget. En viktig begrunnelse var at en egen likestillingslov fortsatt er viktig. Men den nåværende regjeringen er av en annen oppfatning og har altså tatt spørsmålet opp på nytt. Nå er det nye forslaget på høring.

La oss understreke så sterkt vi kan: Vi ønsker et styrket diskrimineringsvern! I arbeidet med høringen vil både LO og Unio vurdere hvordan vi kan bidra til en styrking ut over det som ligger i dagens lovverk. Men det blir ikke bedre diskrimineringsvern for alle av samtidig å svekke lovverket når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen foreslår for det første å endre formålsparagrafen. Likestillingsloven har, siden den ble vedtatt i 1978, hatt et dobbelt formål. I tillegg til å fremme likestilling uavhengig av kjønn, skal loven også «særlig ta sikte på å fremme kvinnens stilling». Og selv om vi har oppnådd mye fra 70-tallet til i dag, så er det fremdeles slik at kvinner, i gjennomsnitt, arbeider mindre enn menn, tjener mindre enn menn, tar større ansvar for det ubetalte omsorgsarbeidet, er mer utsatt for vold og er svakere representert i maktposisjoner i samfunns-, kultur- og næringsliv.

Nå foreslås det å fjerne formålet om å styrke kvinnens stilling. Da Graverutvalget foreslo det samme, fikk det klar kritikk. Blant annet påpekte kvinnerettseksperter at dette kunne være i strid med Norges FN-forpliktelser etter kvinnekonvensjonen.

For det andre vurderer forslaget å innskrenke lovens virkeområde, ved å innføre et unntak for «familielov og rent personlige forhold». Da loven ble vedtatt var dette en viktig seier sett fra et likestillingsperspektiv. Og selv om dette i praksis ikke har blitt håndhevet, har det likevel vært viktig. Et område der man ikke nådde fram i 1978, var når det gjaldt religion.

I lovens virkeområde var «indre forhold i religionssamfunn» unntatt. Dette unntaket ble fjernet så sent som i 2009. Med det fikk Norge en likestillingslov med et virkeområde «på alle områder i samfunnet» - uten unntak. Nå reises diskusjonen om unntak i loven på nytt. Får dette gjennomslag, vil det være en klar svekkelse.

Det tredje vi vil fremheve er den såkalte «aktivitets- og redegjørelsesplikten». Dagens likestillings- og diskrimineringslover har grovt sett to typer regler: Regler som forbyr diskriminering og regler som pålegger arbeidsgivere og offentlige tjenesteytere en plikt til å jobbe aktivt for likestilling, herunder aktivitets- og redegjørelsesplikten. Også her foreslås det kraftige svekkelser. For det første gjennom en fjerning av hele rapporteringsplikten.

Dermed svekkes også aktivitetsplikten, fordi det ikke lenger skal være noe krav noe sted om å ha oversikt over status, eller eventuelle planlagte eller gjennomførte tiltak. For det andre foreslås at private virksomheter med under 50 ansatte, eller over 90 prosent av alle private virksomheter, ikke engang skal ha den nedstrippede aktivitetsplikten. For det tredje er det ikke lenger noen som skal drive tilsyn med plikten. På toppen av det hele foreslås det å frata Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ansvaret for å veilede om aktivitetsplikten, et område der LDO har bygget kompetanse gjennom de siste årene.

De tre eksemplene vi har nevnt er alle eksempler på konkrete forslag fra regjeringen om å svekke gjeldende rett. I tillegg kommer spørsmålet om vi bør slå sammen fire lover til en felles lov. Disse to kan vurderes hver for seg.

Vi mener de henger nøye sammen. Både Graverutvalgets utredning og det forslaget som nå er på høring viser at det er vanskelig å ivareta viktige forskjeller mellom ulike diskrimineringsgrunnlag, og nyanser og presiseringer utviklet etter lovene ble vedtatt første gang.

Konsekvensene av dette ser vi kanskje aller tydeligst når det gjelder likestilling. Vi ønsker å være med i en diskusjon om forbedring av lovverket når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering. Men vi kan ikke stille oss bak et forslag om å avvikle likestillingsloven.