Exit Lillegutt

Beksvart og vakkert om betent kjærlighet mellom «Mamsen og Lillegutt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Den amerikanske forfatteren Daniel Woodrell fant selv på sjangerbetegnelsen «country noir» om sine romaner. Til tross for et kritikerrost forfatterskap, har han aldri tidligere vært oversatt til norsk. Merkelig nok, både med tanke på hvor godt han skriver og at både stil og tematikk er så vidt «trendy» (se bare på suksessen til vår egen Levi Henriksen, med et forfatterskap langt «mildere» enn Woodrells).

Ødipus

Handlingen er lagt til Woodrells fødestat Missouri. Her følger vi trettenåringen Shug en sommer.

Han er venneløs, overvektig og bor i et lite hus på en kirkegård sammen med mora.

Hun holder ut livet ved å pimpe «sterk te», mens hun klynger seg til sin Lillegutt. Faren, som antakelig ikke er faren, livnærer seg blant annet med å robbe kreftsyke for dop. Når han ikke doper seg selv, eller denger «Mamsen og Lillegutt».

Men Shug vil heller bli dengt enn at faren skal klå på mora. Og det er nettopp det etter hvert betente forholdet mellom mor og sønn som gjør boka til en beksvart Ødipus-tragedie. For den forfyllede, men fremdeles pene og alltid flørtende mora sender ubevisste, men nokså tvetydige signaler til sin sønn ( «Jeg svulma da jeg så hvor nydelig\'a var. ») Signalene gjør at han - til hennes bestyrtelse - mer enn gjerne kjenner litt på henne. «For alle andre gjør det.»

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.