Explosions In The Sky

En smak av postrock-kanel.

CD: Postrockens instrumentale langkjøring og dynamiske spenn mellom sakte/stille og hardt/fort har lett for å bli klisjépreget og forutsigbar. Det er hårfine nyanser mellom å trå vannet og gå på vannet, postrockfjellet flyttes sjelden mer enn en millimeter om gangen, og den estetiske ensrettingen i sjangeren gjør det ikke noe lettere å skille skitt fra kanel. Explosions In The Sky er mest kanel, selv om de omfavner postrockklisjeene med stort alvor. Deres stilsikkerhet gir musikken et pent panoramaaktig spenn. Det er en vâr finstemthet mellom de rolige, Sigur Rós-dempede oppbygningene og kaskadene av støyrock som utgjør klimaks, og det foregår mye godt og tidvis shoegazeraktig gitararbeid i hele stemningsspekteret. Ganske konvensjonelt, altså, men de kompenserer for manglende originalitet gjennom upåklagelig utøvelse og sjangerforståelse.