HØY LIST: På Uranienborg skole i Oslo har sjuende klasse satt opp musikalen "Sofies verden" av Øystein Wiik, Inger Schjoldager og komponist Gisle Kverndokk, basert på Josteins Gaarders berømte filosofiroman. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HØY LIST: På Uranienborg skole i Oslo har sjuende klasse satt opp musikalen "Sofies verden" av Øystein Wiik, Inger Schjoldager og komponist Gisle Kverndokk, basert på Josteins Gaarders berømte filosofiroman. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Få barna opp på scenen

Skolen trenger kulturløft og grensesprengende prosjekter. Det er nok testing nå, skriver Trude Ringheim.

DET VAR OVER. «En helt ny verden der ute et sted venter på deg hvis du vil» sang 60 elever i sjuende klasse for aller siste gang. Hele uka har de stått på scenen med «Sofies verden», musikalen basert på Jostein Gaarders berømte filosofiroman. Nå var det over.

NOE HADDE SKJEDD med barna. Det så alle som satt i den nedslitte, kommunale gymsalen på Uranienborg skole. Vi så at elevene var løftet. De var stolte. De hadde vokst, strukket seg utover sine egne grenser. De hadde skapt noe sammen. Selv om jeg var til stede i gymsalen i egenskap av forelder, lyver jeg ikke. Elevene strålte fordi de visste at de hadde levert en 80 minutters lang musikk- og teaterforestilling med stil, sang, dans, slapstickhumor, kostymer og profesjonell regi, på et kvalitetsnivå skyhøyt over vanlig norsk skolestandard.

HVA KOMMER barna til å huske fra skoletida si? Matematikktimene? De nasjonale prøvene? Barna i sjuende på Uranienborg kommer til å huske at de var med på et stort, grensesprengende prosjekt. Å stå på en scene handler om å våge og å tørre, om disiplin, presisjon og samarbeid. Det er en erfaring som kan føre til kvantesprang i barns personlige og sosiale utvikling. Elever som har levd i skyggen, blomstrer. Ukjente talenter spilles ut. Store, samlende prosjekter motvirker klikkdannelser som enhver moderne skole sliter med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR Å FORANDRE må skoler tørre å satse litt større. Grunnen til at «Sofies verden» ble et eventyr på denne enkeltskolen, er en rektor som turte å satse på kultur, med midler og innleide, profesjonelle instruktører. Lista ble plassert høyt. Profesjonelle kulturkrefter må inn i skolen i langt større omfang enn i dag.

MANGEL PÅ kulturell dristighet er et problem i en skole som presses fra veldig mange kanter. For jo strammere struktur, jo flere tester og nasjonale prøver og små forhåndsproduserte bokser skolen må forholde seg til, jo færre rom for grensesprengende opplevelser. Det ensidige fokuset på testing, resultater, språk og matematikk, vil ikke føre til at flere lykkes, men til mer avmakt.

ALARMEN GÅR uavbrutt i skolen, og det er gjerne minoritetselevene det ropes høyt om. Seks år gamle minoritetsbarn har et språknivå som norske femåringer når de begynner på skolen, var siste «avsløring». Kunnskapsminister Halvorsen vil innføre språktesting i barnehagen. I Oslo er byrådets svar at 26 minoritetsskoler får Norges lengste skoledag - én time norsk og én time matte ekstra hver uke. Osloskolen er ofte på hugget, selv om byrådet kuttet noen slikt som 130 millioner på skolens budsjetter i fjor. Lengre skoledager utløser ikke automatisk større selvtillit, mestringsfølelse og læring. Nettopp språkfattige barn vil ha et ekstra utbytte av læring gjennom kultur og sceneutfoldelse.

DET ER PÅVIST at elevers skolering i estetiske fag medfører økt læreevne i andre fag. Skal den mangfoldige osloskolen lykkes med det viktige nasjonale integreringsprosjektet som nå pågår, bør man satse på teater, dans, musikk, litteratur, kunst og håndverk. Uansett hva politikerne måtte tro, nytter det ikke å språkteste seg fram til blomstrende integrering og topp skolemotivasjon. Et kulturelt skoleløft vil bidra til å utjevne klasseforskjellene, noe som er et uttalt mål for denne regjeringen.

DEN KULTURELLE skolesekken er ti år. På noen skoler får barna to kulturtilbud i året mens andre får 44. Ikke et vondt ord om kulturskolesekken, men den gjør barna til publikum, og det er barna våre jammen i stadig større del av barndommen.

TILBUDET MED kulturskoler er fantastisk noen steder i landet, mens Oslo har landets dårligste og skammeligste. 3000 elever står på venteliste. Oslo musikk- og kulturskole (OMK) gir bare plass til seks prosent, i kontrast til det nasjonale målet som er at 30 prosent av alle barn skal få kulturskoletilbud. Høyre og FrP i Oslo vil ikke sette noen mål for hvor mange prosent av barna som skal få lov å gå på kulturskole. Kultur for barn er nedprioritert og har lav status. Det trengs et massivt kulturløft i skolen, ikke flere språktester, trange bokser, skjemaer, evalueringer, vurderinger, rapporteringer og enda flere tester.

«EN HELT NY VERDEN, og alt jeg vet er at intet blir som før», synger Sofie i «Sofies verden». På Uranienborg skole har elevene i sjuende fått et minne for livet. Vi ser det i blikkene deres. Det er så fint at det er til å grine av når barn får være med og skape magi på en scene. Det er læring for livet.