HVITT BLOMSTERHAV:  Liv Marit Wedvik ble begravet i Gjerpen kirke tirsdag. Foto: Lars Eivind Bones
HVITT BLOMSTERHAV: Liv Marit Wedvik ble begravet i Gjerpen kirke tirsdag. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Få med at jeg er en gladjente da!

Liv Marit Wedvik var et helt vanlig svært uvanlig menneske.

Kommentar

SKIEN (Dagbladet): Hun beskrev seg selv som en «ærlig gladjente med mye tæl», Liv Marit Wedvik fra Klyve i Skien.

Hun sang for folk, ikke for kritikere, og hun gjorde det med en så likandes tilnærming at hun solgte 40 000 av sitt første album «Then He Kissed Me» i 2003, fikk tilnavnet «countrydronningen», «Norges Shania Twain», og ga ut, i ordene til hennes første plateselskapsjef Arvid Berge, «musikk å kose seg med».

Fansen til Liv Marit Wedvik var ikke på Spotify. De var på bensinstasjoner, storkiosker, countryfestivaler, shoppingsenterturneer og hjemme i de etter hvert over 100 000 platekjøpende hjem. De var i hver krinkelkrok av Norge, på konsertene hun i en periode nesten hver helg dro ut på veien for å spille, i tv-krokene der de så «Skal vi danse», «71 grader nord» og «4 stjerners middag». Lojale overfor en artist som sjarmerte dem med sin upretensiøse væremåte, brede smil og artige kommentarer.

Som aldri la skjul på at verken privatlivet eller livet i platebransjen alltid var like lett.

- Jeg er vel en normal jente som folk kjente seg litt igjen i. Publikum kjenner meg på godt og vondt. Jeg er så ærlig at det nesten gjør vondt, sa hun i et intervju en gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i et annet, hennes første i en riksavis, faktisk:

- Jeg har hørt mange synes country er så fin musikk å støvsuge til.

Liv Marit Wedvik hadde alltid en helt særegen form for folkelig glamour.

Ikke rart kisten under begravelsen tirsdag var omgitt av et vakkert hvitt blomsterhav. Men fotografiene som flimret over storskjermen viste først og fremst et høyt elsket familiemenneske.

En mamma. søster, kone.

Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Om morgen lørdag 23. mai ble Liv Marit Wedvik funnet død på et bryggeanlegg i Risør.

En tragisk ulykke.

Prest og familie tegnet et bilde av Liv Marit Wedvik som et morsomt, raust og omsorgsfullt menneske full av spillopper, en sterk, lattermild og oppfinnsom mor som tok med seg døtrene over alt - og som var litt for glad i å koke spaghetti.

Et helt vanlig svært uvanlig menneske.

- Solskinn, latter, glede, galskap, sa prest Øystein Aronsen til en fullsatt Gjerpen kirke.

- Det var det som virket så samlende på folk.

Og det er lett å tenke at Liv Marit Wedviks offentlige personlighet, den som skinte gjennom i tv-reklamer, Se&Hør-bilder, platecover, realityshows. Det var rett og slett den hun var.

Ei normal jente folk kjente seg igjen i.

Eller, som hun ropte etter en journalist på vei ut fra et intervju:

- Få med at jeg er en gladjente, da!