FØLER SEG SJIKANERT: Nina Karin Monsen, avbildet da hun mottok Fritt Ords pris.
FØLER SEG SJIKANERT: Nina Karin Monsen, avbildet da hun mottok Fritt Ords pris.Vis mer

Nina Karin Monsen:

Få meg av Nilssen

Hvorfor gjorde Dagbladet dette?


Meninger

I et merkelig oppslag i Dagbladet tar Olaug Nilssen avstand fra det hun tror er mine meninger om seksualitet. I portrettintervjuet med meg i Aftenposten 31.10. blir det nevnt to uttrykk for en mann og en kvinnes begjær etter det annet kjønn. Mens mannen tenker/føler Slipp meg til, tenker/føler kvinnen Få meg på. Intervjuer laget mannsutrykket, jeg kvinneuttrykket, som altså også er en tittel på en bok av Olaug Nilssen.

Uttrykket er morsomt, slik som det er morsomt at sauer er ålreite dyr. Morsomme uttrykk blir værende i dagligtalen. Ikke noe annet enn det. Nilssen eier ikke uttrykket, det var ikke hun som laget det. Det var en overivrig radioreporter som ventet på å komme på direkten. Så tok Nilssen utrykket som tittel. Jeg har ikke lest noe av Nilssen, har aldri interessert meg for henne. En 15 åring som skal debutere seksuelt vil ikke kunne brukes som modell for å beskrive den heteroseksuelle kvinnen. Pussig at Braseth og Nilssen ikke oppfattet det en gang.

Hvorfor gjorde Dagbladet dette? Sofie Braseth ringte meg 7.11., ca. kl. 15, jeg skulle gå på bussen. Hun sendte så en epost med disse spesielle reaksjonene fra Nilssen. Braseth fikk svar på en epost fra meg ca. 15.48 om at jeg ikke hadde lest den elleve år gamle boken. Da trodde jeg at oppslaget falt bort av seg selv. Hele poenget med saken må ligge i den beskyldningen som Nilssen kommer med mot det hun tror er min bruk av boken. Men Braseth tenkte annerledes, jeg kan godt sjikaneres uten grunn. Kl. 18.23, kommer oppslaget med den anklagende Nilssen som vel er venninne med Nilssen på FB. Dette er dårlig journalistikk og rent tøv. Oppslaget ligger fremdeles på nettet. Jeg har bedt om å få det fjernet, foreløpig ingen reaksjon fra redaktør.

Det er ekteskaps - og barnelovgivningen fra 2009 som har innført kjønn og sex som juridiske momenter, som gjør det nødvendig å snakke og skrive om heteroseksualitet i debatten omkring barnets tap av rett til far i Barnelovens § 4a.