DEBATT

#metoo

Få #metoo på sporet igjen

Vi må vite hva som gjør seksuell trakassering mulig. Hva er det med kulturen vår, med holdningene våre og med strukturene i samfunnet som ligger bak?

KARTLEGGING: Det trengs en grundig kartlegging av hvor mye seksuell trakassering som foregår, hvordan og hvorfor, i alle deler av samfunnet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KARTLEGGING: Det trengs en grundig kartlegging av hvor mye seksuell trakassering som foregår, hvordan og hvorfor, i alle deler av samfunnet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

#Metoo har vært en revolusjon. Et etterlengtet flomlys har falt over maktmisbruk som har hindret kvinners frihet og muligheter i arbeidslivet, utdanning, kulturlivet og i politikken. En seier med stor symbolsk verdi har blitt rodd i land med dommen mot Harvey Weinstein i USA. Normer og holdninger har endret seg.

Likevel kommer debatten opp igjen og igjen, om når de som har misbrukt sin makt skal kunne «komme tilbake». Debatten om medienes rolle i #metoo har også rast. Siste viktige bidrag er boka «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» av Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret.

Nå, som over to år har gått, er tiden inne for å nettopp få #metoo tilbake på sporet, slik Sletteland og Orgeret tar til orde for.

Det gjelder særlig den politiske innsatsen mot seksuell trakassering. Der har vi bare så vidt begynt. Når #metoo-bevegelsen en gang for alle, har slått fast at seksuell trakassering er et samfunnsproblem, så må det også møtes med tiltak på samfunnsnivå. Likevel har den politiske handlingen mot seksuell trakassering i stor grad uteblitt.

Da bevegelsen var på toppen av dagsorden for to år siden, fremmet SV forslag om en rekke tiltak mot seksuell trakassering på Stortinget. Et av dem fikk vi flertall for, og det er nå gjennomført. Derfor kan ofre for seksuell trakassering nå ta sine saker til diskrimineringsnemnda og slippe de høye tersklene i en domstol.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer