Få partiet på plass, Ellen

En av Ellen Horns første oppgaver som kulturminister, blir å få det partiet hun nylig meldte seg inn i på plass i Gramart-saken.

Til det vil hun trenge all den korridorpolitiske kunnskapen hun måtte besitte, for det er en og annen Youngstorg-kastanje å rake i denne skandalen.

  • Arbeiderpartiets tette forhold til rockebyråkratiet, først og fremst representert ved den nå Økokrim-etterforskede Gramart-direktør Øivind Myhrvold, har ridd to tidligere Ap-kulturministrer som en mare, og førte i sin tid til kollisjon mellom Kulturdepartementet og Grete Knudsens Handelsdepartement under behandlingen av Kultex-saken. Mer bråk er i vente, hvis partiets «rockepolitiske talsmann», stortingsrepresentant Jon Olav Alstad, får det som han vil.
  • Gjennom år har en uhellig allianse mellom innflytelsesrike krefter i Arbeiderpartiet/LO (Trond Jensrud, Ståle Dokken, Grete Knudsen, Jon Olav Alstad) og rockeentreprenører som Øivind Myhrvold gjort partiet og det vanligvis så kulturuengasjerte LO til en slags garantist for at også rocken skal få sin fortjente del av offentlige kulturmidler. Ungdomsfriersk eller ei hadde dette vært vel og bra om det ikke var for to forhold: at alt Myhrvold & Co. tar i, som Sentrum Scene, enten blir til gedigne underskuddsforetak, eller tilsynelatende til kilder for personlig berikelse i form av penger og naturalia som leiligheter, reiser, utstyr, etc.
  • Dette siste ligger til grunn for det lenge ventede opprøret i Gramart. Det gjenstår å se om Økokrim avdekker konkrete misligheter. Gjør de det, vil det gjøre jobben lettere for Ellen Horn, men i mellomtida kan saken bli enda pinligere for Arbeiderpartiet. Årsaken er:
  • I Stortingets kulturkomité ligger en odelstingsproposisjon med forslag om endringer av «fondsloven» og lov om opphavsrett til åndsverk.

Bakgrunnen er et EU-direktiv om utøveres rett til vederlag av vernede musikkopptak, og for å gjøre en lang og innviklet historie til et kort spørsmål:

Hvem driver nå intens lobbyvirksomhet for en ny lovfortolkning, som i praksis skal gi Gramart og Gramo råderett over de om lag 20 millioner kroner årlig som Fond for utøvende kunstnere til nå har tatt inn?

  • Svar: Gramart-direktør Øivind Myhrvold, IFPIs Sæmund Fiskvik, den multinasjonale platekapitalismens fremste forkjemper i Norge, samt Arbeiderpartiets «rockepolitiske talsmann» Jon Olav Alstad. Politisk alliert i saken har hittil vært Fremskrittspartiet, og går det slik enkelte tror, sørger de sammen for at Fond for utøvende kunstnere forsvinner til fordel for enda flere personlige bankkonti og feriehoteller i Hellas.
  • Fond for utøvende kunstnere har eksistert siden 1957, og ble opprettet som en ektefødt sosialdemokratisk, avgiftsfinansiert overføringsordning, som skulle sikre ikke-kommersielle utøvere noen kroner til kunstnerisk aktivitet på høyt nivå. For Myhrvold & Co. er Fondet selvsagt enda en fristende pengebinge å stikke sugerøret inn i, og kanskje suge det tomt med Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets hjelp.
  • Ellen Horn er tidligere styremedlem i Fond for utøvende kunstnere. Hun kjenner saken, og kanskje er det på tide at enkelte i Arbeiderpartiet og LO blir kjent med Ellen Horn?