Få tak i denne boka!

Tolv bemerkelsesverdige fortellinger om svinebundne kvinner.

STOR LESNING: Irène Nèmirovskys novellesamling holder samme høye nivå som tidligere utgivelser på norsk. Foto: ARNEBERG
STOR LESNING: Irène Nèmirovskys novellesamling holder samme høye nivå som tidligere utgivelser på norsk. Foto: ARNEBERGVis mer

ANMELDELSE: «Et eller annet sted i det garnet skjebnen vever for oss, må det ha vært en feil. En maske som manglet», sier en av personene i Irène Nèmoirovkys novellesamling.

Den handler om et elskende par som aldri får hverandre. Men det kunne også ha vært en kommentar til Nèmirovkys egen skjebne. Hennes far var en rik bankier i Kiev, som måtte flykte til Frankrike under revolusjonen i 1918. Den jødiske familien ble igjen innhentet av skjebnen i 1940. Nemirovsky var på flukt i to år, inntil tyskerne tok henne i 1942. Under flukten skrev hun det skjebnetunge storverket «Storm i juni.» (Arneberg 2007).   

«Novellene henter frem skapninger som blir lurt av lykken, hånet av livet og gjort til latter av skjebnen» skriver Olivier Philipponnat i det informative etterordet til disse tolv bemerkelsesverdige novellene.

Få tak i denne boka!

Fem av dem ble utgitt i Frankrike mellom 1932 og 1942, syv er tidligere ikke utgitt. Et gjennomgangstema er ulykkelige kvinner «svinebundet av tusen små lenker som hver for seg ikke er tykkere enn et hårstrå, men som til sammen hemmer henne slik at hun ikke kan ta ett skritt utenfor den snevre sirkelen av daglige plikter.»

Ikke mye lykke
Tittelnovellen «Jomfruene» ble publisert i 1942 under pseudonym, bare fem dager før Nèmirovsky ble tatt. Den handler om to kvinner som er sveket av sine menn, og vender tilbake til landsbyen. Der venter familien; tre kvinner som aldri ble gift, og som priser seg lykkelige over at de unnslapp: «Enten vil man leve av alle krefter, eller man vil ha fred. Jeg har alltid villet ha fred.»

Nèmirovskys særegne stil kler novelleformen; effektiv, litt stakkato, nesten filmatisk sveipende. Fortellingen «Talefilm» er da også et filmanus, om kvinner svinebundet av skjebnen, og med en litt malplassert nesten-lykkelig slutt.

For det er ikke mye lykke hos naturalisten Nèmirovsky, men en grusom fatalisme, narraktige karakterer, og gjenkjennelige psykologi om lengtende mennesker med bitre skjebner.

Jeg sier som jeg tidligere har sagt om Nèmirovkys verker: Få tak i denne boka!