LITTERÆR STJERNE: Zlatan Ibrahimovics biografi «Jeg er Zlatan» er ofte den eneste boken gutter på videregående sier de har lest. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
LITTERÆR STJERNE: Zlatan Ibrahimovics biografi «Jeg er Zlatan» er ofte den eneste boken gutter på videregående sier de har lest. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

«Få tips av selveste Justin Bieber om hvordan DU kan slå gjennom som popstjerne!»

Oppdragelse er ikke hva det engang var.

KOMMENTAR: Fotballbiografien «Jeg er Zlatan» har solgt som varmt hvetebrød i Sverige - og til og med forbigått «Harry Potter». I sommer ble den nominert til Läkerols kulturpris. Begrunnelsen var at den fikk unge gutter til å lese.

Det er en risikabel begrunnelse.

Brukt på voksenbøker ville antagelig «Fifty Shades of Grey» stukket av med de fleste internasjonale litterære priser i år. Et kriterium jeg vil tro bare Siv Jensen ville stilt seg bak.

Kriteriet er likevel ikke helt på jordet. For hvordan få unge mennesker - i denne sammenheng gutter - til å lese en bok? Det finnes vel knapt en sjanger som er så gjennomsubsidiert som barne,- og ungdomslitteratur. Bortsett fra det vell av ungdomslitteratur som kommer hvert år, har vi tilrettelagte klassikere i «Lett å lese»-serien, tegneserieromaner. Og priser, som «Ungdommens kritikerpris». Alt ment for å få unge hekta på bok.

Gudene vet om det hjelper. Jeg reiser en del rundt på videregående skoler for å presentere samtidslitteratur, med tanke på særemner. Skjønnlitterære favorittemaer blant gutta er Fantasy, Science fiction - og Jo Nesbø.

Men ikke sjelden skryter de på seg aldri å ha åpnet en bok. Bortsett fra - nettopp - «Jeg er Zlatan».

Sportsbiografier selger med andre ord. Det vet Kagge. I sin «Fortellingen om»-serien satser de på et ungt maskulint publikum, med fortellingen om Petter Northug jr., Ole Gunnar Solskjær og Arsenal. I disse dager slippes Dan Eggens «Fortellingen om Barcelona». En høyst omdiskutert serie, der en av forfatterne - ifølge Cappelen Damm-redaktør Steffen Sørum - skal ha fått én uke på seg til å skrive manus.

Cappelen Damm selv slipper fire biografier for nå i høst. To av dem om fotballidoler. «Christiano Ronaldo - gullgutten» lokker med fortellingen om gutten hvis far drakk seg i hjel og bror er stoffmisbruker. Men - forsikres det - «hver gang Ronaldo møter utfordringer og motgang, vender han sterkere tilbake.» Fra «Messi - verdens beste« kan du lese «om en beskjeden gutt som til tross for suksessen har bevart sin ydmykhet og begeistring for fotballspillet.»

Kvaliteten er så som så. Kritiske er de hvert fall ikke. Men nå er det visstnok en norm som sier at biografier for unge skal være oppdragende - og fremheves som forbilder for de unge.

Få har vel fått så mange biografier som tenåringsidolet Justin Bieber. Cappelen Damm har to: en offisiell og en uoffisiell. Også disse laget etter klipp og lim-metoden, fra sladreblader og intervjuer. Til tross for at Bieber er et fjortisjentefenomen, synes forlagene også her å ville få gutta på kroken.

Bortsett fra saftige fortellinger om hvor mange jenter den knapt kjønnsmodne Bieber har nedlagt, lokker de med følgende: «Få tips av selveste Justin om hvordan du ser stilig ut og hvordan DU kan slå gjennom som popstjerne!»

Oppdragelse er ikke hva det engang var.